Ediktet i Nantes
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Ediktet i Nantes (Det nantiske edikt) ble utstedt av kong Henrik IV av Frankrike i Nantes i året 1598.
Ediktet var offentlige forordninger som skulle beskytte de franske hugenottene mot overgrep og undertrykkelse. Kongen hadde selv vært protestant, men for å bli anerkjent som konge av Frankrike hadde han konvertert til katolisismen.
Ifølge ediktet fikk hugenottene rett til å holde gudstjenester visse steder, og som en garanti for at deres rettigheter skulle respekteres fikk de holde ca. hundre befestede sikkerhetssteder. Hugenottene fikk også rett til å inneha embeder.
Ediktet er kanskje vel så kjent for tilbakekallelsen av det.
Den skjedde i tre etapper:
- Ludvig XIII opphevet i 1629 protestantenes rett til militær beskyttelse. Det førte blant annet til beleiringen av La Rochelle.
- Kong Ludvig XIV prøvde 1660 – 1685 aktivt å fremme protestantenes konvertering til katolisismen. Det førte til dannelsen av katolsk-fiendtlige hemmelige selskaper.
- Ludvig XIV tilbakekalde definitivt Nantes-ediktet i 1685. De franske protestanter ble berøvet alle religiøse og borgerlige rettigheter. Det førte i løpet av bare noen måneder til mange hugenotters emigrasjon. De fleste dro til de kalvinistiske deler av Nederlandene, de kalvinistiske kantoner i Sveits, og til Preussen. Mange kom også til Danmark og bosatte sig i Fredericia. Herfra kjennes franske navn som Betacq, Bottelet, Charnique, Collier, Deleuran, Desmarets, Devantier, Dufour, Dufresne, Dupont, Feut, Fournaise, Hermann (Armand), Honoré, Jourdain, Killemond, La Bove, Le Blond, Le Fevre, Logier, Louison, Marot, Stein, Suppli, Vilain, Villaume, m.m.