Christian Mayer (astronom)
Christian Mayer (født 20. august 1719 i Mederitz nær Brünn i Mähren, død 16. april 1783 i Mannheim) var en tysk astronom, matematiker og fysiker og medlem av jesuitterordenen.
| Christian Mayer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. aug. 1719[1][2][3][4] Modřice[5] | ||
| Død | 16. apr. 1783[1][2][3][4] (63 år) Heidelberg | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, fysiker, matematiker, kartograf, landmåler, naturviter, universitetslærer, katolsk prest, geodesist | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Royal Society (1765–) Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Heidelberg | ||
| Fagfelt | Astronomi,[6] astronomisk observatorium,[6] matematikk,[6] fysikk,[6] kartografi,[6] geodesi,[6] meteorologi[6] | ||
Liv og virke
redigerHan ble utdannet i gresk, latin, matematikk, filosofi og teologi (i Mainz), skjønt alle studiestedene er ikke kjent for ettertiden. Tidlig i tyveårene bestemte han seg for å bli jesuitt, noe som han høstet misbilligelse for fra sin fars side. Han gikk inn i jesuittordenen i Mannheim i 1745.
Mayer var først lærer i matematikk og klassiske språk på jesuittes læreanstalt i Aschaffenburg. I 1751 ble han professor for filosofi ved Universitetet i Heidelberg, og i 1752 gikk han over til å inneha universitetets første lærestol for eksperimentell fysikk ved samme universitet. Han var imens blitt meget opptatt av astronomi.
Under et opphold i Paris, der han skulle sette seg inn i vannforsyningssaker, ble han kjent med astronomene Nicolas Louis de Lacaille, Joseph-Jérôme de Lalande, César François Cassini de Thury og Pierre Bouguer, og lærte seg bruken av astronomiske og geodetiske instrumenter. Etter hjemkomsten observerte han med sine instrumenter en komet som kom i retur etter å ha svingt rundt om solen (1759), og likeså venuspassasjen i 1761 i Schwetzinger Schlossgarten, og i 1765 en partiell solformørkelse (og likeså en solformørkelse i 1778).
Han var da blitt utnevnt til hoffastronom i Mannheim, og fikk i oppdrag å utvelge instrumenter til bruk ved de nye stjerneobservatorier i Schwetzingen og Mannheim. I Mannheim kunne han deretter gjennomføre en rekke astronomiske observasjoner, og publiserte så forløpende en rekke verker innen faget.
Han søkte om, og mottok i desember 1765, et fellowship fra Royal Society.[7]
I 1769 ble han invitert til St. Petersburg for å observere Venuspassasjen, noe han gjorde sammen med Anders Johan Lexell.
I 1773, ble jesuittordenen oppløst av pave Klemens XIV, og som en følge av dette måtte han slutte som hoffastronom. Men han var ikke desto mindre i stand til å fortsette sine astronomiske observasjoner og studier.
Han var en av de første som studerte dobbelstjernene, som han oppdaget og systematisk undersøkte. Ved disse arbeider ble han en forgjenger til William Herschel. Hans instrumenter var imidlertid ikke helt sikre, ved det at det ikke alltid var mulig å skjelne mellom sanne dobbelstjerner og tilfeldige tilsynes tett ved hverandre synlige stjerner. I 1777-78 kompilerte han en katalog over 80 dobbeltsjerner, som han publiserte under tittelen Gründliche verteidigung neuer beobachtungen von fixsterntrabanten, welche zu Mannheim auf der kurfürstl. sternwarte entdeckt worden sind.
Verker i utvalg
rediger- Pantometrum Pacechianum, seu instrumentum novum pro elicienda ex una statione distantia loci inaccessi, 1762, Mannheim.
- Basis Palatina, 1763, Mannheim.
- Expositio de transitu Veneris, 1769, St. Petersburg.
- Nouvelle méthode pour lever en peu de temps et à peu de frais une carte générale et exacte de toute la Russie, 1770, St. Petersburg.
- Gründliche Vertheidigung neuer Beobachtungen von Fixsterntrabanten welche zu Mannheim auf der kurfürstl. Sternwarte endecket worden sind, 1778, Mannheim.
- De novis in coelo sidereo phaenomenis in miris stellarum fixarum comitibus, 1779, Mannheim
Litteratur
rediger- Kai Budde: Wirtschaft, Wissenschaft und Technik im Zeitalter der Aufklärung. Landesmuseum für Technik und Arbeit, Mannheim 1993.
- (de) Siegmund Günther: «Mayer, Christian». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 21, Duncker & Humblot, Leipzig 1885, s. 89–91.
- Adolf Kistner: Die Pflege der Naturwissenschaften in Mannheim zur Zeit Karl Theodors. Selbstverlag des Mannheimer Altertumsvereins, Mannheim 1930.
- Alexander Moutchnik: Forschung und Lehre in der zweiten Hälfte des 18. Jahrhunderts. Der Naturwissenschaftler und Universitätsprofessor Christian Mayer SJ (1719-1783). (Algorismus, Studien zur Geschichte der Mathematik und der Naturwissenschaften; Bd. 54). Erwin Rauner Verlag, Augsburg 2006, ISBN 3-936905-16-9 (Inhaltsverzeichnis, PDF).
- (de) Felix Schmeidler: «Mayer, Christian.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 16, Duncker & Humblot, Berlin 1990, ISBN 3-428-00197-4, s. 536 f. (digitalisering).
- Constantin von Wurzbach: «Mayer, Christian (Jesuit).» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 18. Del. Kaiserlich-königliche Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1868, s. 91–93 (Innscanning).
Referanser
rediger- ^ a b Archive of Fine Arts, oppført som Kristián Mayer, abART person-ID 43191[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Mayer, Christian (Jesuit) (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mayer-christian, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Christian Mayer (astronomer), SNAC Ark-ID w6mq7rxh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 43191, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ntk20201071409, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ «Library and Archive». Royal Society. Arkivert fra originalen 22. mars 2020. Besøkt 2. oktober 2010.
Eksterne lenker
rediger- Culturegraph[død lenke] Informationen über Christian Mayer
- Christian Mayers Doppelsternkatalog von 1779
- Pressemitteilung der Universität Heidelberg Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.
- Christian Mayer und die Fixsterntrabanten
- (de) Verk av og om Christian Mayer i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket