Åpne hovedmenyen
Georges de la Tour er kjent for lyskilder som bryter mørket i sine malerier. Maleriet «Den tålmodige Magdalena» fra 1625-1650 er et eksempel på dette.
Caravaggios «Matteus' kallelse» fra 1599-1600.
Legg merke til lyset som kommer inn fra høyre og opplyser hovedpersonen i bildet. Et eksempel på chiaroscuro.

Chiaroscuro, kjellerlys eller clair-obscur (fransk for «lys-dunkel») er en maleteknikk som vektlegger kontrasten mellom lys og mørke i et maleri. Chiaroscuro betyr bokstavelig talt «lys-dunkel», fra de italienske ordene chiaro (fra latin, clarus) og oscuro (fra latin, obscurus). Betegnelsen ble først benyttet i 1686, men teknikken skal ha vært utviklet av Leonardo da Vinci. Clair-obscur, den franske bruken av betegnelsen, ble introdusert av kunstkritikeren Roger de Piles1700-tallet. Et av de første maleriene der chiaroscuro ble tatt i bruk, er Leonardos «De hellige tre kongers tilbedelse» fra 1481, som henger i Uffizi-galleriet i Firenze.

Videre bruk av betegnelsen er chiaroscurotresnitt, brukt for å beskrive farget tresnitt trykt med forskjellige plater som bruker blekk med forskjellig farge, og chiaroscurotegninger, brukt for tegninger på farget papir med tegning i mørk farge og hvitt høylys.

Opprinnelse i chiaroscurotegningRediger

Chiaroscuro hadde sin opprinnelse under renessansen som tegning på farget papir. Kunstneren arbeidet ut fra denne egenfargen mot lyset med hvit gouache, og mot mørket med blekk, gouache (opak/dekkende vannfarge) eller akvarell (transparent vannfarge). Denne teknikken baserte seg på fremstilling av illuminerte manuskripter på vellum dynket i fiolett fargestoff med opprinnelse fra sent i det romerske imperiet. Chiaruscurotresnitt begynte som imitasjoner av denne teknikken. Begrepet blir enkelte ganger brukt i omtale av malte bilder i monokrome eller to farger, mer generelt kjent på engelsk fra den franskspråklige ekvivalenten, grisaille. Chiaroscuro ble snart en samlebetegnelse på sterke kontraster i fremstillingen av lys og mørke i kunsten, som nå er den primære betydningen av begrepet.

ChiaroscuromodelleringRediger

Den mer tekniske bruken av begrepet chiaroscuro er effekten å modellere lys i malerier, tegninger eller trykk, hvor tredimensjonalt volum er foreslått ved nyanseverdien av farge og den analytiske divisjonen av lyse og mørke former – ofte kalt skyggelegging. Oppfinnelsen av disse effektene i vesten, «skiagraphia» eller «skygge-maleri» for grekerne i antikken, var tradisjonelt tilskrevet den berømte athenske maleren fra ca. år 500 før Kristus, Apollodoros. Selv om nesten ingen malerier fra den greske antikken finnes i dag, kan forståelsen av effekten av modellering av lys fortsatt bli sett i mosaikken fra sent på 400-tallet før Kristus, hos malere som Pella i Makedonia, spesielt i hjortejakten, i huset til bortførelsen av Helena, der man kan se inskripsjonen 'gnosis epoesen', som kan oversettes til 'lyset gjorde det'.

 
«Et eksperiment med en fugl i en luftpumpe» (An Experiment on a Bird in an Air Pump, 1768) er et annet kjent chiaroscuro-maleri av Joseph Wright. Legg merke til hvordan lyskilden i midten lyser alene opp hele bildet, og hvordan lysstyrken avtar med avstanden til lyskilden.

Teknikkens oppblomstringRediger

Teknikken ble deretter benyttet av Tintoretto, Veronese og deres mange etterfølgere. Den når sitt høydepunkt i barokken, spesielt på 1600-tallet. Rembrandt er berømt for denne malemåten. Det er også Giovanni Baglione, og Caravaggio, som var avgjørende i utviklingen av tenebroso, en form for dramatisk chiaroscuro. Tenebroso ble særlig brukt i Spania og Napoli under spansk herredømme, eksempelvis av Jusepe de Ribera og hans etterfølgere. Adam Elsheimer, tyskeren som oppholdt seg i Roma, lagde mange nattmotiver med bål og måneskinn. Motiver med stearinlys, muligens inspirert av Caravaggio og Elsheimer, var en spesialitet i Utrecht-skolen, også kjent som de tyske Caravaggisti, Caravaggios etterfølgere, som for eksempel Hendrick Terbrugghen. Senere malere som ofte brukte stearinlys som lysskilde, var Georges de la Tour og Trophime Bigot i Frankrike, og Joseph Wright of Derby i England. Maleriet «Et eksperiment med en fugl i en luftpumpe» (An Experiment on a Bird in an Air Pump , se venstre bilde) er et godt eksempel.

GrisailleRediger

Malemåten må ikke forveksles med grisaille som er en variant med gråtoner i stedet for farger. I noen av chiaroscurobildene er motivet først lagt som grisaille, og deretter fargelagt med lasering.

ReferanserRediger

  • David Landau & Peter Parshall, The Renaissance Print, ss. 179–202; 273-81 & passim; Yale, 1996, ISBN 0-300-06883-2

Eksterne lenkerRediger