«Melkepiken»
«Melkepiken» (De Melkmeid eller Het Melkmeisje) er et oljemaleri på lerret malt av den nederlandske kunstneren Johannes Vermeer. Maleriet befinner seg i Rijksmuseum i Amsterdam i Nederland. De vurderer den som «en av museets fineste attraksjoner».
| «Melkepiken» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Kunstner | Johannes Vermeer | ||
| Sjanger | sjangerkunst | ||
| År | ca. 1660[1] | ||
| Dimensjoner | 45,5 × 41 cm | ||
| Plassering | Rijksmuseum | ||
| Material(er) | lerret, oljemaling | ||
| Opphavsland | Nederland | ||
| Bestilt av | Pieter van Ruijven | ||
| Betydningsfull hendelse | salg (16. mai 1696), salg (12. april 1719) | ||
Eksakt hvilket år maleriet ble fullført er ukjent, med vurderinger som varierer fra kilde til kilde. Rijksmuseum tror maleriet ble fullført omkring 1658. Ifølge Metropolitan Museum of Art i New York ble maleriet malt omkring 1657 eller 1658.
Teknikk og materialer rediger
Et av kjennetegnene ved Vermeers palett sammenlignet med hans samtidige var at han foretrakk den dyre naturlige fargen ultramarin (laget av knust lapis lazuli), mens det var vanlig at andre malere brukte asuritt, som var mye billigere. Sammen med ultramarin er også blytinngult en dominerende farge i verket. Å avbilde hvite vegger var en utfordring for kunstnere på Vermeers tid. Hans samtidige brukte forskjellige grå pigmenter. Her reflekterer de hvite veggene dagslyset med forskjellig intensitet, og viser effekten fra ujevne teksturer på gipsoverflaten. Vermeer brukte blyhvitt, umbra og kullsort. Selv om blandingen var godt kjent blant sjangermalerne på Vermeers tid, var kanskje ingen maler mer enn Vermeer i stand til å bruke den så effektivt.
Kvinnens grove trekk er malt med tykke lag impasto. Kornene på skorpen på brødet, og også skorpen i seg selv, og det flettede håndtaket på brødkurven, er gjengitt med pointillé-prikker. De myke delene av brødet er gjengitt med tynne virvler med maling, med klatter med oker som viser de grove kantene med brukne skorper.
Opprinnelse rediger
Vermeers mesén Pieter van Ruijven kjøpte sannsynligvis maleriet direkte fra Vermeer selv om det er tvilsomt om det var et bestillingsarbeide. Senere gikk det i arv til van Ruijvens ektefelle Maria de Knuijt og antagelig til deres datter Magdelene van Ruijven (1655–1681) og med sikkerhet til Pieter van Ruijvens svigersønn Jacob Dissius (1653–1695). Sistnevnte solgte det sammen med andre Vermeer-malerier i 1696. Maleriet ble beskrevet som «usedvanlig godt» og fikk en pris på 175 gylden, ved salget kun overgått av «Utsikt over Delft» som fikk en pris på 200 gylden.
I 1719 ble det solgt ved en auksjon i Amsterdam og passerte deretter gjennom minst fem forskjellige kunstsamlinger ved forskjellige auksjoner før det havnet i Lucretia Johanna van Winters (1785–1845) omfattende kunstsamling. I 1902 solgte hennes to sønner maleriet sammen med 39 andre til det statlige Rijksmuseum i Amsterdam.
Eksterne lenker rediger
- (en) The Milkmaid by Johannes Vermeer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Melkepikens historie på Essential Vermeer
- ^ https://www.rijksmuseum.nl/en/collection/SK-A-2344; arkiveringsdato: 3. mai 2019; besøksdato: 3. april 2016; arkiv-URL: https://web.archive.org/web/20190503132528/https://www.rijksmuseum.nl/en/collection/SK-A-2344.