Charles Tilly

Charles Tilly
Født27. mai 1929[1][2][3]Rediger på Wikidata
LombardRediger på Wikidata
Død29. april 2008[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
New YorkRediger på Wikidata
Ektefelle Louise A. TillyRediger på Wikidata
Utdannet ved University of Oxford, Harvard UniversityRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Historiker, statsviter, sosiolog, universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av National Academy of Sciences (1981–), American Academy of Arts and Sciences, American Philosophical Society, American Association for the Advancement of ScienceRediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
Guggenheim-stipendet, ridder av Palmes académiques, W.E.B. Du Bois Career of Distinguished Scholarship award, æresdoktor ved Universitetet i Toronto, æresdoktor ved Université de Strasbourg, æresdoktor ved Universitetet i Genève, Albert O. Hirschman Prize (2009)[5]Rediger på Wikidata

Charles Tilly (født 20. mai 1929 nær Chicago, død 29. april 2008 i The Bronx, New York) var en amerikansk sosiolog og statsviter. Tilly ble utdannet ved Harvard University og University of Oxford. Han underviste ved University of Delaware, Harvard University, University of Toronto, University of Michigan, New School University, og var ved sin død tilknyttet Columbia University.

Tilly beskjeftiget i sin forskning seg med forholdet mellom politikk, økonomi og samfunn. Hans studier har ligget i skjæringspunktet mellom sammenlignende politikk og historisk sosiologi. Særlig omfattende samfunnsendringer og hvordan disse henger sammen med utfordringer fra sosiale bevegelser eller politisk protestbevegelser.

Charles Tilly mottok en rekke æresbevisninger for sitt samfunnsvitenskapeligearbeid. Han var medlem av National Academy of Sciences (USA) og the American Academy of Arts and Sciences. Tilly ble tildelt den franske utmerkelsen Ordre des Palmes académiques. I 2007 ble Tilly utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Michigan. Tilly holdt i 1993 Stein Rokkan-forelesningen ved Universitetet i Bergen.

BibliografiRediger

  • The Vendée: A Sociological Analysis of the Counter- revolution of 1793. (1964)
  • "Clio and Minerva." s. 433-66 i Theoretical Sociology, redigert avJohn McKinney og Edward Tiryakian. (1970)
  • "Collective Violence in European Perspective." s. 4-45 i Violence in America, redigert av Hugh Graham og Tedd Gurr. (1969)
  • "Do Communities Act?" Sociological Inquiry 43: 209-40. (1973)
  • An Urban World. (red.) (1974).
  • The Formation of National States in Western Europe (red.) (1974)
  • From Mobilization to Revolution (1978)
  • As Sociology Meets History (1981)
  • Big Structures, Large Processes, Huge Comparisons (1984)
  • The Contentious French (1986)
  • Coercion, Capital, and European States, AD 990-1992 (1990)
  • European Revolutions, 1492–1992 (1993)
  • Cities and the Rise of States in Europe, A.D. 1000 to 1800 (1994)
  • Roads from Past to Future (1997)
  • Work Under Capitalism (med Chris Tilly, 1998)
  • Durable Inequality (1998)
  • Transforming Post-Communist Political Economies (1998)
  • Dynamics of Contention (med Doug McAdam og Sidney Tarrow) (2001)
  • Contention & Democracy in Europe, 1650-2000 (2004)
  • Social Movements, 1768-2004 (2004)
  • From Contentions to Democracy (2005)
  • Identities, Boundaries, and Social Ties (2005)
  • Trust and Rule (2005)
  • Why? (2006)
  • Oxford Handbook of Contextual Political Analysis (2006)
  • Contentious Politics (med Sidney Tarrow) (2006)
  • Regimes and Repertoires (2006)
  • Democracy (2007)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12051286t
  2. ^ a b Solomon R. Guggenheim Museum, 9. okt. 2017, Charles Tilly, charles-tilly
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Charles Tilly, w6722qws
  4. ^ http://www.columbia.edu/cu/news/08/04/tilly.html
  5. ^ https://www.ssrc.org/fellowships/view/the-albert-o-hirschman-prize/2009-charles-tilly/, 18. okt. 2019

Eksterne lenkerRediger

 Denne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)