Constantine Phaulkon

gresk politiker
(Omdirigert fra «Chao Phraya Wichayen»)

Constantine Phaulkon (egentlig Konstantin Gerakis, Κωνσταντίνος Γεράκης, også kalt Faulcon, thailandsk navn Vichayen, på thai เจ้าพระยา วิชาเยนทร์ - Chao Phraya Wichayen, kalt Monsieur Constance på fransk, og Constantino Falcão på portugisisk; født 1647 i borgen Asso i regionen Erisso på Kefalonia i Grekenland, død 5. juni 1688 i Lop Buri i Thailand), var en greker som opprinnelig arbeidet for Det britiske ostindiske kompani.

Constantine Phaulkon
Født1647[1][2]Rediger på Wikidata
Assos Castle
Død5. juni 1688[1]Rediger på Wikidata
Lop Buri
BeskjeftigelsePolitiker, oversetter Rediger på Wikidata

Liv og virke rediger

 
Ban Wichayen, ruinene av Constantine Phaulkons residens i Lop Buri

Han forlot tidlig i ungdommen foreldrehjemmet og tok hyre på et engelsk skip. Som barn hadde han vært ortodoks kristen; i England ble han anglikaner. Senere ble han skipsassistent på et frakteskip eid av de lyssky brødrene White i England, som ville begynne med handel på Østasia.

I 1675 kom han til Ayutthaya i dagens Thailand, der man i hoffet ble klar over hans usedvanlige språkbegavelser. Han begynte som tolk - han behersket ikke bare thai, men også engelsk, fransk, portugisisk og malay. Han ble med tiden rådgiver, nærmest kansler eller statsminister, for kong Narai.

Constantine arbeidet for et tettere samarbeide mellom Frankrike og Ayutthaya. Constantine var blitt katolikk nå - under påvirkning fra den halvt japanske kvinne han snart skulle gifte seg med, og forsøkte diskret å få Narai til å interessere seg mer for kristendommen. Han så i Frankrike en motvekt mot England og Holland. I 1682 ble Det franske ostindiske kompani etablert i Ayutthaya. I 1684 sendte Phaulcon en siamesisk diplomatisk sendeferd til Paris for å vinne Frankrike for et forsvar av Siam mot England. To år etter ankom 700 soldater og franske arkitekter, for å bygge et fort inne i havneinnfarten til Maenam Chao Phraya (Chao-Phraya-elven), i det nåværende Thonburi.

England begynte så å gjøre hele sin innflytelse gjeldende for å sikre sine interesser. Til slutt senket man den av brødrene Whites fregatter, som fortsatt gjorde gode forretninger med Phaulkon i kong Narais navn. Dessuten beleiret engelske krigskip Mergui, en havneby på kysten av dagens Myanmar. Til slutt erklærte Siam krig mot Det engelske ostindiske kompani (men ikke med selve England). Mergui-fortene senket en engelsk fregatt.

Den siamesiske adel var alt annet en lykkelig over denne utvikling, for nå forløp handelen i største utstrekning over den umettelige Phaulkon og hans mellommenn. De bestemte seg for mottiltak. Da passet det godt at kong Narai var blitt alvorlig syk. De innesperret kongen i Lop Buri. Opposisjonens leder, Phra Phetracha, lot tronarvingen Phra Pui drepe. Kort etter ble også kongens to fortsatt levende brødre tatt av dage. Dermed stod Phetrachas vei til tronen åpen.

Da kong Narai ble syk ble også Constantine tatt til fange, og han ble henrettet 5. juni 1688.

Noen få år dør sin død hadde Phaulkon giftet seg med Marie Guimar, hvis mor var den japanske kristne Ursula Yamada og hadde flyktet fra Japan under katolikkforfølgelsene der. Paret hadde en sønn, George, som etter Ayutthayas fall i 1758 ble ført i fangenskap til Burma[3].

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Constantine-Phaulkon, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ John L. Christian and Nobutake Ike: «Thailand in Japan's Foreign Relations», i Pacific Affairs, bind 15, Nr. 2 (Juni 1942), 195-221.

Eksterne lenker rediger