Atlantersypress

Atlantersypress (Chamaecyparis thyoides) er en art av bartrær innenfor dvergsypresslekten i sypressfamilien (Cupressaceae). Lokalt kalles den «Atlantic White Cypress» eller «Atlantic Whitecedar». Hele treet er giftig. Den vokser opptil 460 moh. i det østlige USA langs kysten av Atlanterhavet, fra Maine i nord via Florida til delstaten Mississippi.

Atlantersypress
Nomenklatur
Chamaecyparis thyoides (L.) Britton, Sterns & Poggenb.
Populærnavn
Atlantersypress
Klassifikasjon
Rike		Planteriket
Divisjon		Karplanter
Klasse		Nakenfrøede planter
Orden		Bartrær
Familie		Sypressfamilien
Slekt		Chamaecyparis
Økologi
Habitat:		våt grunn, sumper
Utbredelse:

Bilde av eldre løvverk med skjellaktige blad - slik alt eldre løvverk av dvergsypresser er.

Arten blir 20-35 meter høy, men bare 15 meter i parker i Europa – og kjennes på en fjæraktige utstående grener og en langsgående trevlete, gråbrun og fibrøs bark. Den har flate, vifteaktige og grønne til blågrønne bladskudd, som er skjellaktige og 2-4 mm lange. Nålene er eggeformede og tilspisset og ligger inntil kvisten. Unge blader inntil 12 mnd gamle har nåleform.

Frøkonglene går fra purpurgrønt til brunt gjennom sesongen, de modner på 5-7 måneder. De er ca. 5-9 mm lange, og har 6-10 skjell med hver sin torn på. Hannblomsten er brun eller purpurbrun, inntil 3 X 2 mm stor.

Det er to varianter som av og til anses som distinkte arter: Chamaecyparis thyoides ssp. thyoides – «Atlantic White Cypress». Atlanterhavskysten fra Maine til Georgia. Blader og kongler skinnende blågrønne, blader flate, kongler 4-7 mm store. Chamaecyparis thyoides ssp. henryae – «Gulf White Cypress». Mexicogulfen, Florida, Mississippi. Blader og kongler alltid grønne, blader med midtribb, kongler 6-9 mm store. truet av utryddelse.

Atlantersypress vokser på våte steder nær kysten. Den danner som regel rene bestander, men av og til kan den finnes sammen med andre trær som sumpsypress, weymouthfuru og andre furuarter, Nyssa biflora, Magnolia virginiana, Persea borbonia, rødlønn, sumptre, gulbjørk, gråbjørk, kanadahemlokk og Gordonia lasianthus. I undervegetasjonen finnes konvallbusk, hageblåbær, Lyonia lucida og andre busker.

Giftig

Hele treet er giftig, men noen ganger spiser eldre individer av larven av løvskognonne bladverket. Arten har flere kultivarer, så sikker identifikasjon kan være krevende.

Litteratur

• A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 68. ISBN 82-10-01282-7. 
• «Chamaecyparis thyoides». The Gymnosperm Database. Besøkt 17. mai 2017. 
• «Chamaecyparis thyoides». Flora of North America. Besøkt 17. mai 2017. 
• S. Little og P.W. Garrett. «Atlantic White-Cedar». Silvics of North America. Besøkt 17. mai 2017. 

Eksterne lenker

• (en) Hvit sypress i Encyclopedia of Life
• (en) Hvit sypress i Global Biodiversity Information Facility
• (en) Hvit sypress hos ITIS
• (en) Hvit sypress hos NCBI
• (en) Hvit sypress hos The International Plant Names Index
• (en) Hvit sypress hos Tropicos
• (en) Kategori:Chamaecyparis thyoides – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Chamaecyparis thyoides – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Chamaecyparis thyoides – detaljert informasjon på Wikispecies