Cebu City
Cebu City er hovedstad for den filippinske provins Cebu, og det nest største byområdet i landet. Byen ligger midt på østkysten av øya Cebu, og er Filippinenes eldste by, også eldre enn Manila. Byen betjenes av en internasjonal flyplass på den lille naboøya Mactan, og har en stor havn. Den er trafikk- og handelsknutepunkt for store deler av landsdelene Visayas og Mindanao. Byen har fått tilnavnet «The Queen City of the South».
| Cebu City | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Land |  Filippinene | ||
| Status | by | ||
| Grunnlagt | 1565 (Julian) | ||
| Postnummer | 6000 | ||
| Retningsnummer | 32 | ||
| Areal | 315 km² | ||
| Befolkning | 964 169[1] (2020) | ||
| Bef.tetthet | 3 060,85 innb./km² | ||
| Antall husholdninger | 238 317 | ||
| Språk | Cebuano, tagalog  | ||
| Høyde o.h. | 135 meter | ||
| Nettside | cebucity | ||
 Cebu City 10°17′35″N 123°54′07″Ø | |||
Cebu City og Metro-Cebu rediger
Cebu City er kjernen i et byområde som også omfatter Talisay City i sør, Mandaue City i nord og Lapu-Lapu City (på øya Mactan, knyttet sammen med Cebu med to broer). Også «småby»kommunene Consolacion i nord og Minglanilla i sør er i ferd med å vokse slik at det sammenhengende bebygde området strekker seg lenger utover.
Under folketellingen i 2007 kom man til et befolkningstall på 799 762 og 177 187 husstander.
Byen er også et viktig kulturelt senter og har flere universiteter. Et viktig landemerke er det såkalte Magellankorset. Det er nå innebygget i en paviljong. Det skal være det korset som den portugisiske oppdagelsesreisende Ferdinand Magellan reiste da hadde krysset Stillehavet og kom til Filippinene i 1521.
Historie rediger
Tidligste periode rediger
Før spanjolene kom til de filippinske øyer var Cebu del av øy-rajahnatet og handelssenteret Pulua Kang Dayang eller Kangdaya («øyene som tilhører Daya»), nå bedre kjent som Rajahnatet Cebu. Det var grunnlagt av en prins fra det hinduistiske Choladynastiet på Sumatra, den halvt malayiske og halvt tamilske Sri Lumay. Navnet Sugbo (kortform av Kang Sri Lumaying Sugbo, «det av Sri Lumays store ild») viser til Sri Lumays brente jords taktikk mot de muslimske pirater (moroer, magalos ) stadig vekk angrep de sentralfilippinske øyer fra sør.[2][3]
Spansketiden rediger
Den 7. april 1521 ankom den portugisiske oppdagelsesreisende Ferdinand Magellan Cebu. Han ledet en spansk jordomseiling og var kommet til de filippinske øyene over Stillehavet. Han ble tatt vel imot av Rajah Humabon (også kjent som Sri Humabon eller Rajah Humabara), barnebarn av Sri Lumay, sammen med hans hustru og om lag 700 øyboere. Magellan ble imidlertid drept i slaget ved Mactan som ble utkjempet mot en av Humabons fiender, og de gjenværende medlemmer av hans ekspedisjonen forlot Cebu kort etter at flere av dem var blitt forgiftet av Humabon, som fryktet at det hele skulle utvikle seg til fremmed okkupasjon. Den siste herskeren av Sugbo forut før den spanske kolonisering var Rajah Humabons nevø Rajah Tupas (død 1565).[2][3]
Den 13. februar 1565 ankom spanske conquistadorer ledet av Miguel López de Legazpi sammen med augustinermunker under sin prior pater Andrés de Urdaneta. Først hadde de kommet til øya Samar. De gjorde krav på øya for den spanske krone. De kristnet noen av de innfødte og noen etterkommere av spanjoler i Cebu. Etterpå besøkte ekspedisjonen Leyte, Cabalian, Mazaua, Camiguin og Bohol, der den berømte Sandugo, eller blood compact, ble utført mellom Lopez de Legazpi og Bohols hersker Datu Sikatuna den 16. mars 1565. Spanjolene ankom Cebu den 15. april 1565. Der aktet de å få i stand noe med den lokale hersker, Rajah Tupas, men oppdaget at både han og lokalbefolkningen hadde evakuert byen. Rajah Tupas oppsøkte dem i deres leir den 8. mai, festdagen for Den hl Mikaels åpenbaring, da øyene ble erklært som spansk besittelse. Traktaten i Cebu ble formalisert den 3. juli 1565. López de Legazpi gav den nye byen navnet «Villa de San Miguel de Cebú» (senere endret til «Ciudad del Santísimo Nombre de Jesús)». I 1567 ble garnisonen i Cebu forsterket ved ankomstan av 2.100 soldater fra Ny-Spania (Mexico).[a] Den voksende kolonien ble befestet med Fort San Pedro.
I 1569 hadde den spanske bosettingen i Cebu blitt viktig som en trygg havn for skip fra Mexico og som et utgangspunkt for videre utforsking av øyriket. Små ekspedisjoner ledet av Juan de Salcedo dro til Mindoro og Luzon, der han og Martín de Goiti spilte en ledende rolle i underkastelsen av kongedømmene Tundun og Seludong i 1570. Ett år etter forlot López de Legazpi Cebu for å drøfte en fredsavtale med de besirede rajahene. En avtale mellom conquistadorer og tajaher om å danne et byråd la grunnen for en ny kristen bosetting i det muromkransede Intramuros over de raserte restene av det islamske Manila, som inntil da hadde vært en vassalstat under Sultanatet Brunei.
I 1571 bragte spanjolene over infanteri fra Mexico for der å oppstille en større styrke av kristne visayakrigere fra Cebu og Iloilo, og leiesoldater fra tagalogregionene. Så angrep de Sultanatet Brunei i det som er kjent som den kastiljanske krig. Krigen utløste også krig mellom spanjoler og moroer, i hovedsak krig mellom kristne Visayas og muslimske Mindanao. Moroene brente byer og landsbyer og tok slaver i Visayas og solgte dem videre til sultanatene i Malaya-arkipelet. Visayanerne slo tilbake med å etablere kristne festningsbyer på Mindanao, som for eksempel Zamboanga City.
Den 14. august 1595 opprettet pave Klemens VIII bispedømmet Cebu som suffragan under erkebispedømmet Manila.
Den 3. april 1898 gikk lokale revolusjonære anført av negrenseren Leon Kilat til opprør mot de spanske kolonimyndigheter og tok kontrollen over byens sentrum etter tre dagers kamper. Opprøret sluttet med at forrædere myrdet Leon Kilat, og at det ankom forsterkninger til soldatene fra Iloilo.[5] Den 26. desember 1898 evakuerte den spanske guvernøren, general Montero, sine styrker til Zamboanga, og overlot den spanske regjerings eiendommer til Pablo Mejia.[6] Dagen etter ble det dannet en provinsregjering med Luis Flores som president, general Juan Climaco som militær stabssjef og Julio Llorente som borgermester.
Amerikansk okkupasjon og Andre verdenskrig rediger
Med Paristraktaten og slutten av den spansk-amerikanske krig ble Cebu og resten av de filippinske øyer amerikanske territorier, frem til dannelsen av commonwealth-æraen (1935–46). Den 21. februar 1899 landsatte USS Petrel (PG-2) en styrke på 40 Marines på Cebus strender.[7] Cebus overgang til amerikansk styre skjedde med Luis Flores' underskrift, skjønt andre ledende cebuanos, som general Arcadio Maxilom og Juan Climaco, kjempet videre helt til 1901.[8] Governør W. H. Taft besøkte Cebu 17. april 1901, og utnevnte Julio Llorento til den første privinsialguvernøren der.[9] Juan Climaco ble valgt til dette embedet i januar 1904.[9]
Cebu ble elevert til chartered city den 24. februar 1937. Mange andre filippinske byer ble likeledes elevert/inkorporert til samme tid, som Dansalan (senere Marawi), Iloilo City og Bacolod.
Likesom resten av landet ble Cebu okkupert av japanerne under Andre verdenskrig. Japanerne fikk noe motstand på øya fra gerilja og irregulære styrker ledet av oberst James Cushing og Cebu Area Command. Den ble til slutt frigjort med slaget om Cebu City i mars og april 1945. Det militære hovedkvarter for Philippine Commonwealth Army og 8th Constabulary Regiment of the Philippine Constabulary, enheter aktiver fra 3. januar 1942 til 30. juni 1946, ble lagt til Cebu CityII.
Etterkrigstiden rediger
Colon Street, den eldste nasjonale vei på Filippinene, er forblitt senteret for det tett og kompakte indre byområde som en gang var hjertet i Cebu Citys handels- og forretningsliv, med fasjonable forretninger, restauranter og filmteatre. Men tidlig på 1990 flyttet meget av dette til mer moderne forretningsdistrikter rundt om i nesten alle deler av byen, også inn i områder som tradisjonelt var rene bolig- eller rekreasjonsområder. Colon er fortsatt transittpunktet for jeepney-systemet (PUJ) som stråler ut derfra gjennom hele byen.
Utdannelsesentrum rediger
Etter landets hovedstad er Cebu City Filippinenes nest største senter for høyere utdannelse. Metro-Cebu har ni store universiteter og mer enn et dusin andre høyskoler med spesialisering blant annet innen medisin, ingeniørutdannelse, skipsfart, sykepleie, jus, computer og IT.
Filippinenes eldste skole (men ikke det eldste som universitet) er det nåværende University of San Carlos, som opprinnelig ble kalt Colegio de San Ildefonso og ble grunnlagt i 1595 av jesuittene. Det ledes nå av Steylermisjonærene.
Det ferskeste universitetet, Cebu Doctors' University (tidligere Cebu Doctors' College) fikk sin universitetsstatus i november 2004. Det er Filippinenes første og eneste medisinske universitet, og er i gang med å bygge en ny hovedcampus i nabobyen Mandaue City.
Barangayer rediger
Cebu City er inndelt i 80 barangayer.[10] Den største barangayen er Guadalupe som under folketellingen i 2007 hadde et befolkningstall på totalt 47 697 innbyggere i 10 637 husstander.[trenger referanse]
Distrikt nord rediger
|
Distrikt sør rediger
|
Severdigheter rediger
- Katedralmuseet i Cebu åpnet i 2006 og ligger rett ved den katolske domkirken, dets faste utstillinger viser byggeskikk og kirkelig utsmykning i bispedømmet Cebus kirker opp gjennom tidene.
- Festningen Fuerza de San Pedro
- Daoistisk tempel
- Magellans kors
- Basilica del Santo Niño, eldste kirke på Filippinene
- Colon Street, den eldste kjente gate på Filippinene
- Carbon Market, stort gatemarked i Downtown
- Cebu Capitol, provinsregjeringens og guvernørens sete
- Top of the Hills, utsaiktspunkt 650 m over byen med utsyn over bukten og øya Mactan
- Central Cebu Nationalpark og Sudlon National Park, med mange filippinske dyrearter
Billedgalleri rediger
-
Skyline, det sentrale Cebu City -
Flyfoto, Cebu City North district -
Panorama, Cebu City South district -
Cebu Citys havn, Pier 1
Fotnoter rediger
Referanser rediger
- ^ «2020 Census of Population and Housing (2020 CPH) Population Counts Declared Official by the President». folketellingen 2020. Filippinenes statistikkbyrå. 7. juli 2021.
- ^ a b Macachor, Celestino C. (2011). «Searching for Kali in the Indigenous Chronicles of Jovito Abellana». Rapid Journal. 10 (2). Arkivert fra originalen . Besøkt 17. august 2020. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. juli 2012. Besøkt 17. august 2020.
- ^ a b Montebon, Marivir. Retracing Our Roots – A Journey into Cebu's Pre-Colonial Past. s. 15.
- ^ «Spanish Expeditions to the Philippines». philippine-history.org. 2005.
- ^ «Cebu Provincial Government». The Official Portal of the Province of Cebu. Arkivert fra originalen 14. mars 2016. Besøkt 24. juni 2016.
- ^ Foreman 1906, s. 522.
- ^ Foreman 1906, s. 523.
- ^ Foreman 1906, s. 524.
- ^ a b Foreman 1906, s. 526.
- ^ Barangays in Cebu City 2018 Philippine Standard Geographic Code (PSGC)
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- (en) Cebu City – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) (en)
Cebu City hos Wikivoyage
