Juan de Salcedo

Juan de Salcedo (født 1549 i Mexico by i Ny-Spania, død 11. mars 1576 i Vigande filippinske øyer) var en spansk conquistador som ble kjent for sin rolle under den spanske erobring av de filippinske øyer.

Juan de Salcedo
Født1549[1]Rediger på Wikidata
Mexico byRediger på Wikidata
Død11. mars 1576[1]Rediger på Wikidata
ViganRediger på Wikidata
Gravlagt San Agustin ChurchRediger på Wikidata
Søsken Felipe de SalcedoRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Oppdagelsesreisende, conquistadorRediger på Wikidata
Nasjonalitet SpaniaRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Juan de Salcedo ble født i visekongedømmet Ny-Spania i Amerika. Han var det nest eldste barnebarn av Miguel López de Legazpi, Filippinenes erobrer, og bror til Felipe de Salcedo.

ConquistadorRediger

Juan de Salcedo ble i 1564 som 15-åring tatt med av Miguel López de Legazpi over Stillehavet og til de ostindiske øyer, og han tok del i kampene mot den muslimske kong Rajah Sulayman og i underkuelsen av hans del av tagalog-kongeriket på øya Luzon.

Sammen med Martín de Goiti krysset han elven Pasig og erobret den 6. juni 1570 Manila, som han brente helt ned. Urinnvånerne trakk seg tilbake og deres fortsatte motstand mot spanjolene var med geriljaangrep. Goiti forskanset seg i over ti måneder i festningen Fuerza de Santiago, hvis grunnmurer fortsatt er å se i Intramuros. Etter at også Legazpi ankom Manila, inngikk han i 1571 en fredsavtale med tagalogene.

Med en liten ekspedisjonsstyrke på 45 mann utforsket Salcedo senere de nordlige deler av Filippinene. Han grunnla enkelte spanske byer på Luzón og trengte frem helt til det som nå er provinsen Ilocos Sur. Han etterlot 30 av sine menn i Vigan, og seilte så videre rundt nordkysten og ned østkysten med femten mann i to åpne båter. Han returnerte til Manila tre måneder senere med 50 pund gull.[2]

Etter at kinesiske sjørøvere under ledelse av Lim ah hong (Limahong) inntok Fuerza de Santiago i 1574, samlet Salcedo 600 mann om seg og klarte i 1575 å gjenerobre festningen. Limahong satte seil for Lingayenbukten for å etablere seg i Pangasinan. Han mente at dette var et rikt område som var langt nok unna både spanjolenes og den kinesiske keisers styrker. Nær munningen av elven Agno, ca. seks km fra havet, bygget han et fort omgitt av palisader av palmetre. Han bygde seg et palass, og dessuten pagoder og bosteder for sine menn. Han forkynte for lokalbefolkningen at han hadde beseiret spanjolene, og at nå skulle han være deres konge som de måtte betale tributt til. Stor frykt bredte seg i landsbyene i området, og uten unntak underkastet de seg Limahong som sin konge. For sikkerhets skyld tok Limahong landsbyhøvdingene til fange og holdt dem som gisler.

Spanjolene ville ikke tolerere nærværet av denne kinesiske korsaren i sine områder. Guvernør Lavezares hadde sendt et speiderskip etter kineserne da de trakk seg ut fra Manila, og det kunne fortelle hvor Limahong hadde gått i land. Det ble satt sammen en ekspedisjon med 256 spanjoler og rundt 2 500 filippinere, blant dem Rajah Lakandula av Tondo og hans sønner. De satte seil på 59 fartøyer for Lingayen den 23. mars 1575. Da de kom til Pangasinan, ble de forsterket av noen kompanier av lokale styrker.

De kom frem den 30. mars. Juan de Salcedo, nå feltmarskalk etter Martin de Goiti, forberedte sitt angrep med å blokkere piratskipenes retrettvei ned Agno og ut i Sør-Kina-havet. Så delte han sine øvrige styrker slik at Limahongs fort skulle bli angrepet samtidig fra to sider. Kineserne ble totalt overrasket, og mange ble grepet av panikk. Hele den kinesiske flåten gikk opp i flammer, fortets ytre palisader ble brutt og mange av piratene drept. Men de indre palisadene stod.

Nå begynte en langvarig beleiring. Etter fire måneder klarte Limahong å komme seg unna på et skip som var bygget av restene av sin tapte flåte. Han ble nesten tatt til fange under flukten, men glapp unna. Han kom seg imidlertid heller ikke tilbake til sitt hjemland, men døde av utmattelse på en liten øy rett utenfor kysten av Luzon.

De overlevende kineserne som var tatt til fange, ble etter hvert døpt og mange satt fri, og blandet seg med befolkningen. Mange i Pangasinan hevder å være deres etterkommere.

Salcedo trakk seg så tilbake nordover til Vigan, de han døde av feber eller mer sannsynlig dysenteri[2] i en alder av bare 27 år. Hans levninger hviler i San Agustín i Intramuros i Manila.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Find a Grave, oppført som Juan De Salcedo, Find a Grave 14118991, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Scott, William (1974). The Discovery of the Igorots. Quezon City: New Day Publishers. s. 9-10,48-49. ISBN 9711000873. 

LitteraturRediger

  • Morga, Antonio de. (2004). The Project Gutenberg Edition Book : History of the Philippine Islands - 1521 to the beginning of the XVII century. Volume 1 and 2.
  • Legazpi, Don Miguel López de. (1564–1572). Cartas al Rey Don Felipe II : sobre la expedicion, conquistas y progresos de las islas Felipinas. Sevilla, España.

Eksterne lenkerRediger