Carlos Juan Finlay

Carlos Juan Finlay de Barrés (født 3. desember 1833 i Puerto Príncipe [nå Camagüey] på Cuba, død 20. august 1915 i Havanna) var en kubansk lege og medisinsk forsker. Han oppdaget myggstikk som smittespreder for gulfeber.

Carlos Juan Finlay
Finlay Carlos 1833-1915.jpg
Født3. desember 1833[1][2][3][4]
CamagüeyRediger på Wikidata
Død19. august 1915[1][2][5][6]Rediger på Wikidata (81 år)
Havanna[7][8]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Thomas Jefferson UniversityRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lege, medical researcherRediger på Wikidata
Nasjonalitet Cuba, SpaniaRediger på Wikidata
Utmerkelser ÆreslegionenRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Carlos Finlay var sønn av den skotskfødte Edward (Eduardo) Finlay og hans hustru, den franskfødte Elisa (Isabel) de Barrés.[9] Han ble født Juan Carlos Finlay y de Barrés, men reverserte senere i livet fornavnene og ble Carlos Juan.

På den tid var Cuba del av kongeriket Spania. Hans var var en lege som hadde kjempet ved Simón Bolívars side, og handfamilie eide en kaffeplantasje i Alquízar. Carlos gikk på skole i Frankrike i 1844, men måtte vende tilbake til Cuba etter to år fordi han hadde fått kolera. Etter at han kom til hektene, reiste han i 1848 tilbake til Europa, men ble sittende fast i England på grunn av politisk uro. Da han kom til Frankrike for å gjenoppta studiene, ble han smittet med tyfus og returnerte atter hjem til Cuba.[10]

Fordi Universitetet i Havanna ikke ville godskrive ham for studiene i Europa, begynte han i 1853 ved Jefferson Medical College i Philadelphia i Pennsylvania i USA, der de ikke stilte noe slikt krav for opptak. I 1855 tok han eksamen og fullførte sine studier i Havanna og Paris.

KarriereRediger

Han slo seg ned på Cuba og åpnet legepraksis der.

Siden 1400-tallet og 1500-tallet, da man fikk de første beskrivelser av sykdommen gulfeber, var periodiske epidemier utbrutt på Cuba, og den rammet i særdeleshet innbyggerne i Havanna. Finlay, som var interessert i epidemiologi og folkehelse, begynte sitt arbeid med kolera, som et resultat av voldsomme utbrudd av sykdommen i Havanna. Han kom til den konklusjon at sykdommen var vannbåren, noe som senere ble bekreftet, skjønt det ble avvist av forlagene på det tidspunkt.[trenger referanse]

Samtidig nådde han også ny erkjennelse vedrørende gulfeberen. I 1865 sendte Finlay en vitenskapelig artikkel til det kubanske vitenskapsakademi, der han drøftet sammenhengen mellom klimatiske forhold og gulfeber. Bidragende til hans neste tanke var hans studier av antikke maya-manuskripter - han kom til å spekulere på om sykdommen muligens ble overført av mygg,[11] Han ettergikk dette, og ble berømt for sin påvisning av at myggen Aedes aegypti[10] var smittebærer for sykdommen. Han anbefalte tiltak mot denne myggen for å komme sykdommen til livs. Det skulle ta 20 år før hans erkjennelser ble godtatt og lagt til grunn i sykdomsbekjempelsen.[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Carlos J. Finlay, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Carlos-J-Finlay, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ Spansk biografisk leksikon, oppført som Juan Carlos Finlay Barres, Spanish Biographical Dictionary ID 14166/juan-carlos-finlay-barres, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id finlay-carlos-juan, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Find a Grave, Find a Grave 15578067, besøkt 9. oktober 2017
  6. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Carlos Finlay, SNAC Ark-ID w6s75z36, besøkt 9. oktober 2017
  7. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator nlk20000085553, besøkt 23. november 2019
  8. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Финлей Карлос Хуан, besøkt 28. september 2015
  9. ^ «Dr. Carlos Finlay - History of Cuba». 
  10. ^ a b «Carlos Juan Finlay». Biography in Context: World of Health. Gale. 2007. 
  11. ^ Leopoldo Acuña: Carlos Juan Finlay, In: Wolfgang U. Eckart und Christoph Gradmann (Hrsg.): Ärztelexikon. Von der Antike bis zur Gegenwart, 1. Aufl. 1995 C. H. Beck'sche Verlagsbuchhandlung München S. 132+133, 2. Aufl. 2001 s. 111+112, 3. Aufl. 2006 Springer Verlag Heidelberg, Berlin, New York S. 117. Ärztelexikon 2006, doi:10.1007/978-3-540-29585-3.

Eksterne lenkerRediger