Carlo Zinato
Carlo Zinato (18. desember 1890 på øya Torcello nord i Italia, død 23. juni 1974 i Vicenza) var en italiensk katolsk biskop.
| Carlo Zinato | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. des. 1890[1] Venezia | ||
| Død | 23. juni 1974 (83 år) Vicenza | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1913–), katolsk biskop (1943–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1974) Kongedømmet Italia (1890–1946) | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han ble født på Torcello, en øy i Laguna morta, den nordlige del av Venezialagunen, som den tredje siste av elleve barn.
Prest rediger
Han ble ordinert til prest i 1913 og tok doktorgrad i kanonisk rett.
Biskop rediger
Han ble utnevnt til biskop av Vicenza den 8. juni 1943 av pave Pius XII. Han ble bispeviet den 25. juli 1943 i Markuskirken i Venezia av kardinalpatriark Adeodato Giovanni Piazza, O.C.D., medkonsekrerende var Giovanni Jeremich, hjelpebiskop i Venezia, og Umberto Ravetta, biskop av Senigallia. Han tok sin bispestol i Vicenza i besittelse den den 8. september. Dette var under Andre verdenskrig, og han sto umiddelbart overfor den kaotiske situasjon utspilte seg som følge av at Italia hadde lagt med våpnene, og at tyskerne raskt hadde gått til okkupasjon av de italienske landsdeler som ennå ikke var blitt erobret av fremrykkende allierte styrker fra sør.
Etter andre verdenskrig ledet han sitt bispedømme med iherdighet. I august 1945 grunnla han bispedømmets ukesvis, opprinnelig med navnet La Verità, etter to år endret til La Voce dei Berici.[2] Han utmerket seg for en bemerkelsesverdig kulturell motstand i møte med angrepene mot katolske verdier, som begynte på femti- og sekstitallet og deretter fortsatte på syttitallet.
Han var også imot opprettelsen av danselokaler.[3]
Han ble biskop emeritus 11. september 1971, etter å ha styrt bispedømmet Vicenza i 28 år. Han huskee for gjenoppbyggingen og gjeninnvielsen av katedralen i Vicenza (katedralen Santa Maria Annunziata) etter krigens ødeleggelser og byggingen av det nye presteseminaret, som kom til å romme mer enn 600 studenter. Under hans embedsperiode ble det opprettet mange nye menigheter.
Han døde i Vicenza 23. juni 1974 i en alder av 83 år.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Kardinal Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1773
- Pave Pius VIII (1761-1830) *1800
- Pave Pius IX (1792-1878) *1827
- Kardinal Alessandro Franchi (1819-1878) *1856
- Kardinal Giovanni Simeoni (1816-1892) *1875
- Kardinal Antonio Agliardi (1832-1915) *1884
- Kardinal Basilio Pompilj (1858-1931) *1913
- Kardinal Adeodato Giovanni Piazza (1884-1957) *1930
- Biskop Carlo Zinato (1890-1974) *1943[4]
Referanser rediger
- ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID zinato, www.catholic-hierarchy.org, besøkt 28. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ La Voce dei Berici compie 70 anni, oktober 2015, lest 24. januar 2016
- ^ Quando in pista le donne ci andavano a turni
- ^ catholic-hierarchy.org zinato, lest 6. mars 2022