Carlo Maria Viganò
Carlo Maria Viganò (født 16. januar 1941 i Varese i Italia) er en italiensk katolsk erkebiskop som har vært tilknyttet det pavelige diplomati.
| Carlo Maria Viganò | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. jan. 1941 (83 år)Varese | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1968–), vaksinemotstander, katolsk biskop (1992–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Prest rediger
Carlo Maria Viganò ble presteviet 24. mars 1968 for bispedømmet Pavia. Han tok deretter doktorgrad i kirkerett og sivilrett.
I 1973 trådte han inn i Den Hellige Stols diplomatiske korps. Han var som prest postert ved de pavelige representasjoner i Irak og så i Storbritannia, så var han fra 1978 til 1989 ved det vatikanske Statssekretariat. Viganò ble den 4. april 1989 utnevnt til Pavestolens permanente observatør ved Europarådet i Strasbourg.
Erkebiskop rediger
Den 3. april 1992 utnevnte pave Johannes Paul II han til titularerkebiskop av Ulpiana og til apostolisk nuntius i Nigeria. Pave Johannes Paul II bispeviet ham personlig den 26. spril 1992; medkonsekrererende var kardinalstatssekretær Angelo Sodano og erkebiskop av Kraków, Franciszek kardinal Macharski.
Den 4. april 1998 utnevnte pave Johannes Paul II ham til delegat ved Statssekretariatet i Vatikanet.
Den 16. juli 2009 utnevnte pave Benedikt XVI til å overta etter Renato Boccardo som generalsekreøär ved Vatikanstatens guvernement.[1]
Den 19. oktober 2011 utnevnte pave Benedikt XVI ham til apostolisk nuntius i USA. Forut for dette hadde Viganò innstendig bedt om å få forbli på sin post i Rome fordi han ville fullføre det han var i ferd med, særlig bekjempelsen av korropsjon og nepotisme. Dette er fremkommet ved lekkede dokumenter (Vatileaks 1.0) som for eksempel et brev av 27.2.2011).[2][3]
Med utnevnelsen av Christophe Pierre til hans etterfølger som nuntius i Washington D.C. den 12. april 2016 gikk den da 75-årige erkebiskop Viganò i pensjon.[4]
McCarrick-saken rediger
I juni 2018 ble det bekjentgjort at Vatikanet påla erkebiskop og kardinal Theodore McCarrick (erkebiskop i Washington 2000-2006) strenge sanksjoner etter at beskyldninger om seksuelle overgrep mot mindreårig den gang McCarrick var ung prest i New York City, var blitt gransket å funnet graverende og troverdige. Straks ble det offentlig kjent at samme erkebiskop hadde forbrutt seg i mange år på forskjellig vis ikke minst mot prestekandidater. En kirkelig rettsgranskning skulle forberedes og gjennomføres. I slutten av juli så McCarrick seg nødsaget til å be om å bli løst fra sin kardinalsverdighet, noe som ble umiddelbart innvilget.
Saken hadde klare trekk av en mangeårig cover up, fordi ganske mange hadde visst, og enda flere en sterk anelse, om McCarricks embedsførsel.
Om aftenen 25. august 2018 amerikansk tid ble så et 11-siders skriv fra erkebiskop Viganò offentliggjort.[5][6][7] Der fremla han en rekke sterke påstander - med personnavn og angivelse av dokumenter og hvor de oppbevares -, og enda mer potensielt eksplosive synspunkter. Særlig oppsiktsvekkende var at pave Benedikt XVI i 2009 eller i 2010 skal ha ilagt strenge sanksjoner mot McCarrick og bedt ham tilbringe resten av livet i bønn og bot, men at den neste pave, altså pave Frans (som ifølge Viganò var informert om kardinalens overgrepsmønster) i 2013 tilsidesatte dette, og gjorde McCarrick til en av sine rådgivere. Han oppfordret i sitt skriv både paven og en rekke kardinaler og erkebiskoper til å fratre sine embeder.[8]
Viganòs brev ble gjenstand for både sterk kritikk og motstand, for sterk eller betinget støtte, og bekymring som munnet ut i oppfordring til grundige og troverdige granskninger.[7]
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1981
- Erkebiskop Carlo Maria Viganò (1941- ) *1992[9]
Referanser rediger
- ^ Nomina del Segretario Generale del Governatorato dello Stato della Città del Vaticano, i: Presseamt des Heiligen Stuhls: Tägliches Bulletin 16. juli 2009.
- ^ Spiegel.de: Bischof prangert Korruption im Vatikan an (27. januar 2012)
- ^ Andreas Englisch: Das Komplott der Kardinäle, Hamburger Abendblatt.de 4. juni 2012
- ^ http://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2016/04/12/0255/00570.html.
- ^ Pentin, Edward (25. august 2018). «Ex-nuncio accuses Pope Francis of failing to act on McCarrick's abuse reports». Catholic News Agency.
- ^ Viganò, Carlo Maria (22. august 2018). «Testimony». Catholic News Agency. Arkivert fra originalen 29. september 2018. Besøkt 26. august 2018.
- ^ a b Rezac, Mary (27. august 2018). «Vigano testimony receives mixed response from US bishops». Catholic News Agency.
- ^ Exklusiv: Das Schreiben von Ex-Nuntius Viagnò in deutscher Übersetzung Die Tagespost av 29. august 2018, lest 31. august 2018
- ^ catholic-hierarchy.org bvigano, lest 12. november 2020