Carl av Sverige, hertug av Västergötland
Prins Carl av Sverige, hertug av Västergötland (Oscar Carl Wilhelm) (født 27. februar 1861, død 24. oktober 1951) var prins av Sverige og Norge (til 1905), tredje sønn av kong Oscar II av Sverige og Norge og morfar til kong Harald V av Norge.
| Carl av Sverige, hertug av Västergötland | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 27. feb. 1861[1][2] Arvefyrstens palass (Stockholm) | ||
| Død | 24. okt. 1951[2] (90 år) Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Ingeborg av Danmark (1897–1951)[3] | ||
| Far | Oscar II | ||
| Mor | Sofie av Norge og Sverige | ||
| Søsken | Gustav V av Sverige (eldre bror) Oscar Bernadotte (eldre bror) Prins Eugen (yngre bror) | ||
| Barn | Astrid av Belgia Märtha Margaretha av Sverige Carl Bernadotte | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Kungliga begravningsplatsen | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
| Utmerkelser | 38 oppføringer
Den sorte ørns orden
Andreasordenen Storkorsridder av Italias kroneorden (1913) Ridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden (1913) Serafimerordenen (1861) Karl XIIIs orden (1861) Nordstjerneordenen (1861) Sverdordenen (1861) Storkors av Vasaordenen (1892)[4] Trohetens husorden Berthold den førstes orden Zähringerløvens orden Sankt Aleksanders orden Elefantordenen (1883)[5] Grand Cross of the Order of the Cross of Liberty (1918)[6] Storkors av Æreslegionen Annunziataordenen (1913) 1. klasse av Trestjerneordenen Den nassauske husorden av den gylne løve Storkors av Den nederlandske løves orden Osmanieordenen Den Norske Løve (1904) Storkors med kjede av St. Olavs Orden (1861) Storkors av Ordenen Polonia Restituta Storkorset av Tårn- og sverdordenen Sankt Stefans orden Storkors av Stjerneordenen Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Den hvite ørns orden 1. klasse av Sankta Annas orden 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen Storkors av Frelserens orden Den hvite falks husorden Chakri-ordenen Storkorsridder av Royal Victorian Order (1904) Frelserens orden Dannebrogordenen Vinterkrigens minnemedalje[7] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Han ble født som prins av Sverige og Norge, og fikk samtidig tittelen hertug av Västergötland. Hans foreldre var kong Oscar II og dronning Sofia, som var født prinsesse av Nassau.
27. august 1897 giftet han seg med sin kusines datter, prinsesse Ingeborg av Danmark. De fikk fire barn:
- Prinsesse Margaretha, senere prinsesse av Danmark (1899–1977)
- Prinsesse Märtha, senere kronprinsesse av Norge (1901–1954)
- Prinsesse Astrid, senere dronning av Belgia (1905–1935)
- Prins Carl, hertug av Östergötland, senere prins Bernadotte (en belgisk tittel) (1911–2003)
Familien bodde på Parkudden, Djurgården i Stockholm 1899-1908, og senere i Byströms villa på Djurgården til 1922, og deretter i en etasje på Hovslagargatan på Blasieholmen. Dessuten hadde prinsen fra cirka 1909 eiendomen Fridheim nær Bråviken utenfor Norrköping som sommerresidens. Hver sommer på Fridheim kom barnebarna fra Norge, Danmark og Belgia og lekte sammen under besteforeldrenes åsyn.
Prins Carl var yrkesmilitær innen kavaleriet (derav kom hans tillnavn "Blå prinsen") og steg i gradene til general. I årene 1898-1912 var han inspektør for kavaleriet. 10. mai 1882 ble han valgt som første æresmedlem av Kungliga Vetenskapsakademien. Han var i 1886, sammen med sine brødre Prins Oscar og Prins Eugen, med på å stifte Stockholms fältrittklubb. Han var Formann i svenska Röda korsets överstyrelse 1906-45 og leder for organisasjonens humanitære innsats.
Prins Carl var en av kandidatene til å bli konge av Norge etter unionsoppløsningen i 1905. Å velge en svensk prins ble sett på som en mindre radikal vei ut av unionen. Men kong Oscar II godtok aldri dette, og dermed ble det danske prins Carl som ble norsk konge under navnet Haakon VII. Uansett, nesten 25 år senere giftet prins Carls datter, prinsesse Märtha, seg med kong Haakons sønn, den senere kong Olav V av Norge. Norges nåværende konge, Harald V, er dermed prins Carls barnebarn.
Gjennom sin yngste datter, prinsesse Astrid, har prins Carl også etterkommere i Belgia og Luxembourg. To belgiske konger, Baudoin og Albert II, samt den nå avdøde storhertuginne Joséphine-Charlotte av Luxembourg er alle barnebarn av prins Carl.
I 1947 ble Carl tildelt Haakon VIIs Frihetskors «for fremragende fortjenester av Norges sak under krigen».[8]
Prins Carl fikk tidlig dårlig hørsel. Han døde av akutt hjertesvikt i sitt hjem på Hovslagargatan klokken 00.05 den 24. oktober 1951 og begravdes på Kungliga begravningsplatsen.
Galleri rediger
-
Prins Carl, maleri av Anders Zorn fra 1898 -
Prins Carl, Hertugen av Västergötland -
Ingeborg av Danmark (1878–1958) og Carl av Sverige.
Referanser rediger
- ^ Munzinger Personen, oppført som Prinz Karl von Schweden, Munzinger IBA 00000003980, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Oskar Carl Vilhelm Bernadotte, Prince of Sweden, The Peerage person ID p10125.htm#i101242, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10125.htm#i101242, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sveriges statskalender 1925[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jørgen Pedersen, ISBN-13 978-87-7674-434-2, utgitt 2009[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kunniamerkkikeräilijän opas, side(r) 57[Hentet fra Wikidata]
- ^ Numismaatikko, hefte 2, side(r) 92, bind 58, utgitt 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Haakon VII's Frihetskors», Verdens Gang, 15. februar 1947, s. 2.