Carabus auratus

insektart

Carabus auratus er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.[1]

Carabus auratus
Nomenklatur
Carabus auratus
Linnaeus, 1761
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieLøpebiller
SlektCarabus
Økologi
Habitat: på land
Utbredelse: Europa, Asia
finnes i Norge
Carabus auratus

Utbredelse rediger

Carabus auratus finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere i nord. Den er utbredt østover i Asia. Finnes noen få plasser helt sør i Norge.[2]

Utseende rediger

Carabus auratus er grønn til mer rød metallfarget. Antennenes innerste ledd og beina er mer lyst gulrød. Den er omtrent 20-30 mm lang. Slekten Carabus er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene har hver flere mørke opphøyde langsgående riller. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se).

Levevis rediger

Carabus auratus er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr, snegler, meitemakk og andre insekter. Den finnes gjerne i tilknytning til kulturlandskapet og foretrekker noe åpne og soleksponerte habitater. De voksne sees fra våren og utover sommeren.

Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden.

Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Utviklingen tar vanligvis ett par år (nord i Europa). Den siste overvintringen skjer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot.

Referanser rediger

  1. ^ Carabidae of the World Arkivert 16. desember 2008 hos Wayback Machine. søkedato: desember 2008
  2. ^ Lindroth, C.H. 1985. Side 57

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger