Camilla Wiese
Camilla Theodora Wiese (født 3. juni 1845[1] i Bergen, død 4. mars 1938 i Oslo) var en norsk romansesangerinne (mezzosopran), ansatt på Christiania Theater, som også jobbet som sangpedagog.
| Camilla Wiese | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Foto: Ludwig Szacinski | |||
| Født | 3. juni 1845 Bergen | ||
| Død | 4. mars 1938 (92 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, operasanger, skuespiller | ||
| Søsken | Helene Wiese | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Familie rediger
Camilla Wiese var datter av Petronelle Catharina Albrechtsen og indonesieren, kompanikirurg Ontong Wiese.[2] Hun var søster av skuespillerinnen Helene Marie Reutzer Wiese (1828-1862), som ble gift med skuespiller Jacob Prom. Camilla Wiese forble ugift, og har ingen etterkommere.
Karrière rediger
De første årene rediger
Wiese gjestet Stockholmsoperaen 28. mai og 2. juni 1873 i rollen som Nancy i Martha av Friedrich von Flotow. I mars-april 1874 opptrådte hun samme sted som Pierotto i Linda di Chamounix av Donizetti. Camilla Wiese gjestet ved teatret i Bergen i 1874 og fikk engasjement ved Christiania Theater i 1875[3] hvor hun blant annet opptrådte som Hedvig i Rossinis opera Wilhelm Tell. Hun mottok statsstipend og reiste med dette til Paris, hvor hun studerte under Pauline Viardot.[4][2]
«Spøkelsesstemmen» i Peer Gynt rediger
Ved førsteoppførelsen på Christiania Theater av Henrik Ibsens dramatiske diktverk Peer Gynt spilte Camilla Wiese, Amalie Døvle og Hanna Ehn de tre seterjentene (Valabudeiene). Premieren fant sted 24. februar 1876. Men mer berømt er hun senere blitt for å ha stått gjemt bak kulissene i Fjerde Handling og fremført «Solveigs Sang», ettersom Thora Neelsen (g. Hansson), som spilte rollen som Solveig, hadde en temmelig ru stemme. Thora satt ved rokken og mimet til, mens publikum undret seg over hvordan hun var i stand til så synge med slik klokkeklar røst.[5][6] Det var lederen av Ibsenmuseet i Oslo, Erik Henning Edvardsen, som på 2010-tallet fortalte forfatteren Lucinda Riley om hvordan Camilla Wiese stod i kulissene og fremførte Thora Neelsens sang. Dermed fikk historien sin litterære form i romanen Stormens søster[7] Etterordets påstand om at spøkelsesstemmens «identitet er ukjent» var ikke rett oppfattet.[8]
Camilla Wieses klare, vakre altstemme og hendes sjælfulle foredrag begeistret alltid publikum.
- (Marie Høgh (utgiver) og Frederikke Mørck (redaktør): Norske kvinder : en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914 bind 1 (1914).)
Populær romansesangerinne rediger
Gjennom hele sin karrière holdt Camilla Wiese en rekke konserter i Norge. Særlig bemerket gjorde hun seg som romansesanger og gjennom kirkekonserter. «Norges største romansesangerinne» ble hun kalt.[9] Wiese var solist da Edvard Griegs 25-årsjubileum som pianist og komponist ble feiret i Kristiania med to konserter 14. og 21. november 1891.[10] Øvrige medvirkende var Ellen Gulbranson, Thorvald Lammers, Musikforeningens Kor, Korforeningen, Kristiania Theaters Orkester, Tivoli Orkester og Johan Hennum (konsertmester). Edvard Grieg dirigerte selv konserten.
Referanser rediger
- ^ Ministerialbok nr. B 2, 1841-1851, Korskirken Bergen.
- ^ a b Jensson, Liv (1906-1985) (1981). Biografisk skuespillerleksikon: norske, danske og svenske skuespillere på norske scener særlig på 1800-tallet. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200056228.
- ^ Winterhjelm, Kristian (1843-1915) (1875). Af Kristiania teaterliv i den seneste tid. Kristiania: Cappelen. s. 10.
- ^ Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Kristiania: Berg & Høgh. 1914. s. 321 (med portrettbilde).
- ^ Heltberg, A.H. (1944). Muntre minner fra norsk teaterliv. Norden. s. 90–91. «Forfatteren skriver om egen opplevelse i teatersalongen: Da Solveig siden synger «Kanskje vil der gå både vinter og vår» og «Sov du dyreste gutten min», forekom det meg nok at Solveig beveget munnen på en så forunderlig måte. Det var som sangen ikke kom fra Thora Neelsens egen munn og strupe. Det gjorde den da heller ikke, for det var frøken Wiese som stod i kulissene og sang. Thora Neelsen beveget bare sine lepper mekanisk etter ordene, for stakkars, hun hadde ingen sangstemme.»
- ^ Rasmussen, R. (1936), s. 105–106
- ^ Riley (2016), s. 300 f.
- ^ Riley (2016), s. 599
- ^ Askeland, Jan (1926-2000) (1971). Billedhuggeren Sofus Madsen. Bergen: F.Beyer bok- og papirhandel.
- ^ Herresthal, Harald (1944-) (1997). Edvard Grieg med venner og uvenner: tegnet og karikert. Paradis: Edvard Grieg museum. s. 129. ISBN 8291738017.
Litteratur rediger
- Riley, Lucinda 2016: Stormens søster. (Oversatt av Benedicta Windt-Val. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-44500-3.
- Rasmussen, Rudolf 1936: «Urpemière. Det gamle teater» (s. 95-108). Rulle: De andre. Minner og meninger om livet på scene og podium. Oslo: Johan Grundt Tanum. [1]