Call of Duty: Modern Warfare

videospill fra 2019

Call of Duty: Modern Warfare er et førstepersonsskytespill som kom ut i 2019.

Call of Duty: Modern Warfare
UtviklerInfinity Ward
Beenox
Raven Software
High Moon Studios
Sledgehammer Games
UtgiverActivision
DistributørHumble Store[1]
PlayStation Store
Microsoft Store
KomponistSarah Schachner
Basert påCall of Duty 4: Modern Warfare
SpillmotorIW Engine
PlattformPlayStation 4
Microsoft Windows
Xbox One
Utgivelse25. oktober 2019 (globalt)
SjangerFørstepersonsskytespill
ModusEnspiller, flerspiller
AldersgrenseMature 17+ (ESRB)
Nettstedwww.callofduty.com/modernwarfare/home
Del av serien Call of Duty

Spillet ble utviklet av Infinity Ward og gitt ut av Activision. Det er det 16. spillet i Call of Duty-serien og er også en reboot av Modern Warfare-serien innen Call of Duty.[2][3][4] Det ble gitt ut til Microsoft Windows, PlayStation 4 og Xbox One.

Handlingen i enspillerdelen følger en CIA-offiser og den britiske spesialstyrken SAS, som har støtter opprørere i det fiktive landet Urzikstan mot Russland, som har invadert. Eller har også spillet en coop-modus for to spillere som følger handlingen i enspiller-delen. I tillegg støtter flerspiller-modusen spill på tvers av de plattformene spillet er tilgjengelig på, for første gang i Call of Duty-serien.[5] Denne delen av spillet har også blitt justert sammenlignet med tidligere spill i serien for å fremme en mer taktisk form for spilling, i tillegg til en ny spillmodus som støtter opptil 64 spillere.[6]

Infinity Ward begynte arbeidet på spillet kort tid etter at de var ferdig med Call of Duty: Infinite Warfare, som kom ut i 2016. De programmerte en helt ny spillmotor, hvilket skal yte bedre og kunne vise mer detaljerte spillmiljø og ha støtte for strålesporing. De tok inspirasjon fra akutelle konflikter, blant annet borgerkrigen i Syria og terroristangrepene i London.[7]

Spillet fikk generelt gode kritikker, men ble kritisert for måten det avbildet det russiske militæret og balanseproblemer i flerspiller-delen.[8][9][10]

Handlingsreferat rediger

I 2019, under en hemmelig militær operasjon for å gjenvinne forsendelser av farlig kjemisk gass på vei mot det fiktive Urzikstan. Alex er medlem av CIA sin avdeling Special Activities Center. Men Alex blir fanget opp av ukjente fiender som dreper flere medlemmer av Marine Raider Regiment som var sammen med Alex, og slipper unna med den kjemiske gassen. Sjefen til Alex, stasjonssjef Kate Laswell, ber om hjelp fra kaptein John Price fra det britiske Special Air Service, for å gjenvinne kjemikaliene og forhåpentligvis de-eskalere situasjonen med Russland.

Men 24 timer senere gjennomføres et angrep fra en gruppe selvmordsbombere, tilknyttet en terror-organisasjon kalt Al-Qatala, Piccadilly Circus i London. SAS-sersjant Kyle Garrick blir sendt for å begrense situasjonen med bistand fra John Price og lokalt politi. Etterpå blir Alex sendt til Urzikstan for å snakke med opprørsleder Farah Karim, som går med på å samarbeide med dem for å spore opp kjemikaliene, i bytte mot å få hjelp til å styrte russiske styrker ledet av general Roman Barkov.

SAS-styrker, under ledelse av Price og Garrick, angriper et rekkehus som de tror er okkupert av medlemmer fra Al-Qatala. De tror at lederen deres, Omar «The Wolf» Sulaman, også skal befinne seg der. Alex, akkompagnert av sersjant Marcus Griggs og troppen hans fra United States Marine Corps, reiser til Ramaza-sykehus i Urzikstan for å få tak i Sulamen. Senere lanserer «ulvens» høyre hånd, Jamal «The Butcher» Rahar, et angrep mot en amerikansk ambassade i Urzikstan i et forsøk på å frigjøre Sulaman. Price, Garrick, Alex, Farah og ambassadens forsvarsstyrker arbeider sammen for å sikre «Ulven» igjen, men dette er mislykkes.

Farah Karim kommer senere med en annen plan om å ta «ulven» og hans menn i bakhold i Urzikstan. Farahs bror og hans nestkommanderende, Hadir, blir avslørt for å være tyvene som stjal det kjemiske stoffet. I et forsøk på å drive bort de fiendtlige styrkene, setter Hadir i gang kjemikaliene i området. Dette tar livet av alle Barkovs menn og Al-Qatala-styrker i området. Men både Farah og Alex unnslipper så vidt døden.

Det avsløres etter hvert mer om Karim-søsknene også. I 1999 ble de to søsknene foreldreløse, på grunn av Barkovs invasjon av Urzikstan. De to søsknene forsøkte å rømme fra området, men de ble snart tatt til fange av Barkov selv. og satt fengslet i de neste 10 årene. I løpet av disse årene steg Farah i gradene, til sjef for hele opprørsstyrken. Det blir gjort forsøk på å infiltrere «ulvens» skjulte base, men de klarer ikke å finne igjen Hadir. Men de får etter hvert vite at Hadir planlegger å angripe Barkov på eiendommen hans i Baurci, Moldova.

Referanser rediger

  1. ^ Humble Store[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «The Next Call of Duty Is Called Modern Warfare (Yep, Really)». Kotaku (engelsk). Besøkt 30. mai 2020. 
  3. ^ Chalk, Andy (24. mai 2019). «The next Call of Duty is just called Call of Duty: Modern Warfare». PC Gamer (engelsk). Besøkt 30. mai 2020. 
  4. ^ Phillips, Tom (24. mai 2019). «This year's Call of Duty is called Call of Duty: Modern Warfare». Eurogamer (engelsk). Besøkt 30. mai 2020. 
  5. ^ «Call of Duty: Modern Warfare Cross-Play Allows All Formats to Play Together, Based on Control Input - IGN» (engelsk). Besøkt 30. mai 2020. 
  6. ^ Yin-Poole, Wesley (1. august 2019). «Call of Duty: Modern Warfare multiplayer feels fantastic - but there's cause for concern». Eurogamer (engelsk). Besøkt 30. mai 2020. 
  7. ^ «Call of Duty: Modern Warfare isn’t “pulling its punches – we’ve had playtesters cry”». PCGamesN (engelsk). Besøkt 30. mai 2020. 
  8. ^ «Call Of Duty: Modern Warfare (2019) Review Roundup - Is It Worth Playing?». GameSpot (engelsk). Besøkt 30. mai 2020. 
  9. ^ «Call of Duty: Modern Warfare scores – our roundup of the critics». PCGamesN (engelsk). Besøkt 30. mai 2020. 
  10. ^ «Modern Warfare review round-up: Shooter praised for ‘new ideas’». VGC (engelsk). 25. oktober 2019. Besøkt 30. mai 2020. 

Eksterne lenker rediger