Buorm (Natrix natrix) er en av de tre slangeartene som lever fritt i Norge. Buormen er den lengste av slangene i Norge, ca. en meter lang. Den kan bite, men er ikke giftig. Buormen er flink til å svømme og spiser helst fisk og amfibier, og defineres som en vannsnok.

Buorm
Nomenklatur
Natrix natrix
Linnaeus, 1758
Populærnavn
buorm
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSkjellkrypdyr
FamilieSnoker
Økologi
Habitat: skogsområder, vann og kulturmark
Utbredelse:

Beskrivelse rediger

Buormen kan gjenkjennes på de karakteristiske gule flekkene i nakken. Ellers er buormen grå eller gråbrun. Enkelte individer kan være helt svarte, men de er sjeldne. Buormen er slank. I motsetning til hoggormen har buormen mange buktninger når den kryper. Buormen er den største av slangene som lever fritt i Norge. Den kan bli mer enn 1 meter lang, den lengste buormen som er rapportert i Norge var 135 cm. Pupillen er rund.

Adferd rediger

Buormen er en glimrende svømmer og liker seg godt ved vann. Der kan den ligge på bredden og varme seg i solen, klar til å unnslippe i vannet hvis det skulle bli nødvendig. Den lever også i myrer, eller i nærheten av bondegårder, der den legger egg i gjødselkjellere. Buormen blir kjønnsmoden når den er 3-5 år gammel. Paringen foregår i mai, og de ca. 20 eggene som legges i juni/juli klekkes etter omtrent en måned.

Buormen biter sjelden eller aldri, og den er ikke giftig. Hvis den føler seg truet kan den hvese kraftig og sprøyte ut illeluktende væske fra analåpningen. Andre ganger spiller den død ved å ligge stille på ryggen.

Slanger i Norge rediger

De to andre slangeartene som lever fritt i Norge er hoggormen (Vipera berus) og slettsnoken (Coronella austriaca). Stålormen (Anguis fragilis) blir ofte tatt for å være en slange, men det er en øgle. Alle frittlevende slanger i Norge er fredet etter viltloven.

Eksterne lenker rediger