Brynebekken
Brynebekken, offisielt også Bryneåna,[1] er en 1,7 km lang bekk som går langs deler av tettstedet Vanse i Farsund kommune, Agder. Bekken har sitt navn fra Bryne, gårdsnummer 21, som er en av de svært gamle Lista-gårdene. I dag er store deler av området bebygd og mesteparten av Bryne utgjør i dag en del av tettstedet Vanse.
| Brynebekken / Bryneåna | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Agder | ||
| Kommune | Farsund | ||
| Start | Prestvannet | ||
| Munning | Nesheimvannet | ||
Bekken inngår i Nesheimvassdraget som har et nedbørsområde på 26,63 km2.[2]
Bekkeløp
redigerBekken starter ved utløpet av Prestvannet og følger østsiden av Bryne hvor den er en naturlig grense til Vanse Prestegard, gårdsnummer 103. Etter 35 meter går den under broen Prestvatn bru[3] til Nordre vei, fylkesvei 43; og deretter under broen til gang og sykkelsti som går parallelt med fylkesveien. Bekken følger parallelt gaten Abraham Berges vei og når Selvaagparken hvor den passerer under tre gangbroer. Deretter går den videre forbi rutebilstasjonen i Vanse sentrum og gangbroen der. En halv kilometer fra Prestvannet går den under broen til Nordre vei, fylkesvei 651. Etter 0,6 km følger skiftet på andre siden av bekken mellom Vanse Prestegard, gårdsnummer 103; og Nedre Skeime, gårdsnummer 25. Her passerer den også under broen til Olav Selvaags vei, fortsetter så under gangbroen ved idrettsbanen sørover. Den passerer vest for Brynåsen i det den er 1 km fra Prestvannet og går skiftet mellom Bryne, gårdsnummer 21; og Austre Vatne, gårdsnummer 22. Siste gangbro som passeres går mellom Vatneveien og Tingvollen. Bekkens løp følger så inn i våtmarksområdet Løgan og ender sin 1,7 km lange ferd i Neshemvannet.[4]
Dyreliv
redigerBekken er et viktig gyteområde for fisken i vannet. Det er også observert sjøaure og laks i Brynebekken og et stykke opp i Åmdalsbekken.[2]
Menneskelig påvirkning
redigerSenking
redigerI 1915 ble det foretatt drenering på deler av Hellemyra og Brynebekken ble senket for å få lavere vannivå. Prestvannet ble senket om lag to meter. Brastadvannet og Nesheimvannet ble også senket i forbindelse med dreneringsarbeidet. Bakgrunnen for arbeidet var blant annet for å forhindre at jordene ble flommet over om høsten. Det ble funnet flere arkeologiske funn under arbeidet.[5]
Forurensing
redigerI 1919 ble legeboligen i Vanse oppført og det ble installert vannklosett. En av de første på Lista. Ulempen var at avløpet gikk rett ut i bekken og dermed kunne den ikke lenger brukes som drikkevannskilde. I dag finnes det fortsatt enkelte avløp som går rett ut i bekken uten slamavskiller.[6]
Referanser
rediger- ^ a b «naturbase.no». Miljødirektoratet. 2003. Arkivert fra originalen 25. januar 2016. Besøkt 8. januar 2016.
- ^ Prestvatn bru, Farsund; Sestedsnavn.no
- ^ «norgeskart.no». Kartverket.
- ^ Rudjord, Kåre (1993). Listaboka III Bygdehistorie fra istid til 1800-tallet. Farsund: Eige forlag. s. 104–105.
- ^ Syvertsen, Sverre (2000). «Vanse 1919». Minner fra en svunnen tid. Farsund: Snartrykk. s. 16.