Arkeologiske kulturminner
Arkeologiske kulturminner er de fysiske sporene etter menneskelig aktivitet som fins i og under markoverflaten. I de fleste tilfellene er dette de eneste kildene som kan gi innsyn i og kunnskap om folks liv og virke og samfunnsforhold i forhistorisk tid. Forøvrig kan de samtidig også bidra til økt forståelse av både egen og andres nasjonalidentitet, samtid og kultur. Arkeologiske kulturminner kan både være svært gamle, fra forhistorisk tid, og fra nyere tid.
I Norge er alle arkeologiske kulturminner som er eldre enn 1537 automatisk fredet. I tillegg er alle samiske kulturminner fra 1917 eller eldre, skipsfunn eldre enn 100 år, og alle kulturminner på Svalbard eldre enn 1945 også automatisk fredet. Fra middelalderen er i tillegg også alle ruiner og bygninger, både i tre og stein automatisk fredet.
Arkeologiske kulturminner blir ofte delt inn i to kategorier:
- Faste kulturminner kan for eksempel være rester etter blant annet boplasser, gravhauger, kokegroper, stolpehull, huler og hellere eller byanlegg.
- Løse kulturminner er gjenstander som er funnet uten noen kjent kontekst (løsfunn) eller gjenstander funnet av arkeologer under utgravinger.
I Norge rediger
Riksantikvaren er øverste faglige myndighet for forvaltningen av arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer i Norge, og forvalter disse gjennom kulturminneloven. Riksantikvaren skal videre også ha som mål å styrke allmennhetens interesse og ansvarsfølelse for de arkeologiske kulturminnene og kulturmiljøene gjennom forvaltningen.
Eksterne lenker rediger
- Miljøverndepartementet NOU 2002:1 Fortid former framtid - Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk. kap 4.3 Arkeologiske kulturminner
- Miljøstatus i Norge: Arkeologiske kulturminner
- Miljøstatus i Norge: Klimaendringer og arkeologiske kulturminner