Bryllupskantate (Svendsen)

Bryllupskantate eller Kantate komponeret til Universitetets fest i anledning DD. KK. HH. Formæling, også kalt Formælingskantate, er en komposisjon av Johan Svendsen, (opus 29 fra 1881), for blandet kor, barytonsolo og orkester. Kantaten ble komponert til Universitetets fest i anledning ekteskapsinngåelsen mellom den svensk-norske kronprins Oscar Gustav Adolf og Sofia Maria Victoria. Kantateteksten ble skrevet av professor Lorentz Dietrichson.

Johan Svendsen
Kronprins Gustav og kronprinsesse Victoria som nygifte i 1881
Uroppførelsen fant sted i Universitetets Aula i det daværende Kristiania
Tredje konsert fant sted i Festningens gymnastikksal, Akershus festning

Satser rediger

Kantaten består av fem satser:

  1. Her i Pallas hellige haller for blandet kor og orkester.
  2. Romanse - Og der gik dans på Bygdø gård for damekor, blandet kor og orkester.
  3. Resitativ - Fyrstebarn fra Neckars milde kyst for barytonsolo, blandet kor og orkester.
  4. Arie - Elsker det fattige land I skal værge for barytonsolo og orkester.
  5. Hymne - Beskjærm o Gud, det fagre træ, for blandet kor og orkester.

Urfremførelsen rediger

Partituret er sluttdatert 26. september 1881 og har fått opus nr. 29.[1] Urfremførelsen fant sted 18. oktober 1881 i Universitetets aula og konserten ble gjentatt samme sted dagen etter.[2] En tredje konsert ble avvikler 23. oktober i Festningens gymnastikksal.

Johan Svendsen dirigerte selv konsertene. Medvirkende forøvrig var Korforeningen, den senere Cæciliaforeningen, med 110 sangere,[3] Thorvald Lammers og Musikforeningens orkester.

Til stede under urfremførelsen 18. oktober var Oscar II, Sveriges statsminister Arvid Posse, Norges statsminister i Stockholm Otto Richard Kierulf og Norges statsminister Christian Selmer.[2] I tillegg møtte norske, så vel som svenske statsråder, samtlige av Høyesteretts medlemmer og flere generaler.

De første konsertene ble fremført til fulle hus, og innbrakte for Johan Svendsen inntekter tilsvarende en hel årslønn.[2] Til sammenlikning mottok Svendsen kun to hundre kroner for sin fiolinromanse, som skulle vise seg å bli en verdenssuksess.[2]

Kantaten ble siden bare sjeldent oppført, men gjentatt med Korforeningen året etter, under tittelen Formælingskantate, (formæling, av tysk Vermählung, bryllup).[4]

Kantatens del nummer 5 er senere utgitt av med ny tekst av Åsmund Sveen Du djupe jord som gjev deg mild, Norges sangerlags korbibliotek nr 8.[2]

Mottakelsen rediger

Aftenpostens anmeldelse av konserten var svært positiv,[5] og om første sats heter det blant annet:

 Text og Musik er her arbeidet samme til et Hele av en ganske vidunderlig Virkning. 

Studentenes kritikk av arrangementet rediger

Konserten ble et tema i Studentersamfunnet lørdag 24. oktober 1881.[5] Det ble under møtet uttrykt misnøye med at den akademiske stand ikke var gitt anledning til å være til stede under universitetets fest i anledning kronprinsens ekteskapsinngåelse, i den grad de hadde forventet. Det ble også klaget over at de vokale innslag var overlatt til Lammers korforening, «et privat Kor af alle Samfundsklasser»[6] og ikke bare den akademiske, og ikke Studenternes Sangforening som dessuten hadde egen instruktør, betalt av universitetet. Det fremgår videre av Aftenpostens referat[5] at

 Til Festen var det kun innrømmet Plads i Festsalen for Samfunnets Bestyrelse, medens hele den øvrige studerende Ungdom maatte nøie sig med et uforholdsmessigt lidet Antal av de sletteste Pladse (100 Pladse bagefter på Galleriet) idet Pladsen forøvrig for en Del var optaget av indbudne Personer, der antages at være en universitetsfest aldeles uvedkommende (Damer, Konsuler osv). 

Referanser rediger

  1. ^ Benestad, Finn (1929-2012) (1990). Johan Svendsen: mennesket og kunstneren. [Oslo]: Aschehoug. s. 310. ISBN 8203161499. 
  2. ^ a b c d e Benestad, Finn (1929-2012) (1990). Johan Svendsen: mennesket og kunstneren. [Oslo]: Aschehoug. s. 161. ISBN 8203161499. 
  3. ^ Aftenposten, 18. oktober 1881
  4. ^ Annonse i Aftenposten 29. september 1882
  5. ^ a b c Aftenposten 24. oktober 1881
  6. ^ Kydland, Anne Jorunn (1995). Sangen har lysning. Solum. s. 342. ISBN 8256008288.