Bruno Sutkus

Bruno Sutkus (født som Bronius Sutkus, 14. mai 1924 i Tannenwalde i Østpreussen i Tyskland, død 29. august 2003) var en tysk skarpskytter i det 68. infanteridivisjon på østfronten under den andre verdenskrig

Bruno Sutkus
Født		14. mai 1924 Tschkalowsk
Død		29. aug. 2003 (79 år) Tyskland
Beskjeftigelse		Soldat, skarpskytter
Nasjonalitet		Statsløs, sovjetisk, tysk
Medlem av		Hitlerjugend Sturmabteilung
Utmerkelser		Jernkorset Såretmerket
Bruno Sutkus på Commons

Han ble på slutten av krigen kreditert med 209 bekreftet drepte motstandere.

Liv og virke

Bakgrunn

Sutkus ble født i Tannenwalde (forstad til Königsberg i Øst-Preussen). Hans far var litauisk, noe som betydde at Sutkus ikke automatisk ble ført opp som tysk statsborger.^{[trenger referanse]} Hans tyske statsborgerskap måtte derfor søkes om.^{[trenger referanse]} Han forble dermed offisielt statsløs inntil 1941 da han ble naturalisert som tysk borger.^{[trenger referanse]}

Han ble med i Hitlerjugend i 1938, å oppnå et nivå av Scharführer (lagfører) som var en paramilitær grad innen SS.^{[trenger referanse]}

Andre verdenskrig

Da han var 18 år gammel ble han medlem av SA, hvor hans skyteferdigheter ble oppdaget, og han ble gitt en rifle til å ta med hjem og øve på sin treffsikkerhet.^{[trenger referanse]}

Sutkus tjenestegjorde som skarpskytter fra august 1943 til slutten av desember 1943. I januar 1945 var han under rehabilitering fra en skade, og etterpå ble han forfremmet og ansatt som instruktør på en skole for skarpskyttere.

Han ble på slutten av krigen kreditert med 209 bekreftet drepte motstandere.^{[trenger referanse]} Hver fiende som skarpskytterne drepte måtte føres inn i en individuell bok kalt «skarpskytterens bok» og måtte bekreftes av minst en observatør som var godkjent av bataljons kommandant. Ikke alle drepte motstandere kunne føres opp fordi det noen ganger bare var skarpskytteren selv som visste om han hadde drept en motstander.

Etterkrigstiden

I sin selvbiografi som kom ut etter krigen, beskriver Sutkus at han etter at verdenskrigen var over kom i kontakt med en litauisk motstandsbevegelse kalt The Forest Brothers som kjempet mot Sovjetunionen og deres makt over Østblokklandene, og om hvordan han ble tatt til fange og alvorlig torturert av KGB på grunn av hans kontakt med motstandsbevegelser.^{[trenger referanse]} Han var i besittelse av flere forfalskede dokumenter som erklærte ham for å være statsløs og at han hadde jobbet gjennom hele krigen som en gårdsarbeider, men det russiske sikkerhetspolitiet mistenkte ham for å ha vervet seg til Wehrmacht som en skarpskytter. Derfor meldte han seg til forvisning til de sovjetiske arbeidsleirene i Sibir for å unnslippe KGBs oppmerksomhet.^{[trenger referanse]}

Innen sovjetiske myndigheter hadde klart å skaffe nok håndfaste bevis for å prøve ham for krigsforbrytelser og at han var en skarpskytter for fienden, så hadde den vesttyske kansleren Konrad Adenauer forhandlet frem amnesti for mange av tyskerne som hadde vært internert i forskjellige leirer rundt om i Sovjetunionen. I 1991 etter Sovjetunionens fall, besøkte Sutkus, som da var litauisk etter å ha blitt tvunget til å godta sovjetisk statsborgerskap, Tyskland. I 1994 mottok han fra tyske myndigheter et sertifikat og et tysk statsborgerskap og pass, og han flyttet deretter til Tyskland som fullverdig tysk statsborger i 1997.^{[trenger referanse]}

Selvbiografi

• Sutkus, Bruno (2003), Im Fadenkreuz – Tagebuch eines Scharfschützen [i.e. Inside the crosshair - the diary of a sniper]. Munin.

Litteratur

• Die Wehrmachtberichte 1939–1945 Band 3, 1. Januar 1944 bis 9. Mai 1945 [The Wehrmacht Reports 1939–1945 Volume 3, 1 January 1944 to 9 May 1945] (tysk). München, Germany: Deutscher Taschenbuch Verlag GmbH & Co. KG. 1985. ISBN 978-3-423-05944-2. 
• "Lietuvos aidas", Nr. 93(6814). Saulius Šaltenis. "Karo meistras". May 6, 1995 (Lithuanian newspaper)
• Murawski, Erich. Der deutsche Wehrmachtbericht 1939 - 1945, vom 1.7.1944 bis zum 9.5.1945. Schriften des Bundesarchivs 9, Boppoard am Rhein: Harald Boldt Verlag, 1962