British National Party
British National Party (BNP) er et britisk høyreradikalt politisk parti, grunnlagt i 1982 av John Tyndall. Han stiftet BNP etter at han forlot partiet British National Front (NF), med det formål å etablere en stor, fremtredende nazistbevegelse i Storbritannia. Partiet har moderert retorikken i stor grad, men kan fortsatt identifiseres som nyfascistisk.
British National Party | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Storbritannia | ||
| Leder(e) | Adam Walker (21. juli 2014–) | ||
| Grunnlegger(e) | John Tyndall (f. 1934, d. 2005) | ||
| Grunnlagt | 1982 | ||
| Forgjenger | British Democratic Party, British National Front | ||
| Hovedkvarter | Welshpool | ||
| Ideologi | Britisk nasjonalisme britisk fascisme nyfascisme høyrepopulisme euroskeptisisme etnisk nasjonalisme Hvit nasjonalisme | ||
| Politisk posisjon | Ytre høyre | ||
| Nettsted | www.bnp.org.uk (en) | ||
Partiet går inn for å deportere alle illegale innvandrere og innføre et frivillig system som oppmuntrer lovlige innvandrere til å forlate Storbritannia. Det vil også avskaffe likestillingslover, melde Storbritannia ut av EU og føre en proteksjonistisk økonomisk politikk samt oppmuntre til større «arbeiderkooperativer». Partiet vil avskaffe all u-hjelp, innføre fysisk avstraffelse for mindre forbrytelser og dødsstraff for alvorlige forbrytelser, og gjeninnføre verneplikten. Inntil 2009 var det kun hvite personer som kunne melde seg inn i partiet.[1]
BNP fikk i 2008 5,2 % av stemmene i ordførervalget i London og ett av kommunestyrets 25 plasser. Det vant sine første kommunestyreplasser i 2009 og to seter i Europaparlamentet (MEP). I det allmenne valget i 2010, fikk BNP 1,9 % av stemmene og mislyktes dermed i å vinne noen plass. Alle de tre hovedstrømspartiene i Storbritannia fordømmer BNP. I 2014 tapte BNP sine plasser i Europaparlamentet.
Partileder er per februar 2018 Adam Walker.
Historie rediger
John Tyndall rediger
En av de mest fremtredende personene på det britiske ytre høyre, var John Tyndall. Han startet organisasjonen «Nazi Greater Britain Movement» før han ble medlem i National Front.[2]
Partiet National Front var et nynazistisk politisk parti som ble etablert i 1967 etter en noe kronglete sammenslåing av en rekke ulike høyreekstreme organisasjoner i Storbritannia. Det var åpenlyst nynazistiske, hvor fremmedfrykt, biologisk rasisme og antisemittisme stod sterkt. De var i tillegg motstandere av det liberaldemokratiske systemet.[3]
Medlemmene i National Front hadde vært fascistiske aktivister i førkrigs- og etterkrigstiden, og i 1972 ble Tyndall valgt til leder for partiet. Han ble for øvrig kritisert av en amerikansk nazileder for å forsømme sin ed til nazismen. Han unnskyldte seg med at «det britiske folk er ikke klar for nazismen helt enda. I mellomtiden må vi gjemme oss bak Union Jack og falsk patriotisk sjargong til tiden er inne for å gå offentlig med en stor nazistbevegelse…».[4]
Selv om det fantes immigrasjonsskepsis i Storbritannia tapte National Front velgere til det konservative partiet, og etter at Thatcher vant valget i 1979, gikk partiet i oppløsning.[5]
Etablering av British National Party, 1982 rediger
I 1982 etablerte John Tyndall British National Party. Målet var å gi radikale nasjonalister en mer effektiv plattform for å nå sine mål enn den de tidligere partiene hadde klart å skape. BNP ville, ifølge Tyndall, fortsette å være lojale mot tradisjonen som hadde dominert etterkrigstidens ekstreme høyre, hvor mottoet var «The BNP is a radical nationalist party which believes in a Britain for the British, which is to say racical separation»[6].
Ideologi rediger
Ideologi under Tyndall, 1982–1999 rediger
Lite skilte BNPs ideologi fra den NF hadde hatt i 1970-årene. Blant annet holdt de sterkt fast ved biologisk rasisme, radikal fremmedfrykt og antidemokratiske verdier, og med Tyndall i ledelsen, fulgte partiet en åpenlys form for nynazisme. I National Front hadde nynazismen eksistert i de indre sirklene, i BNP derimot kunne han fronte nynazismen fra starten, og kunne dermed hengi seg til nazist-nostalgi og uttrykke allianse til en politisk arv som liknende partier andre steder i Europa tok avstand fra.
BNPs ideologi var sterkt forankret i etnisk nasjonalisme; nasjonal identitet hadde med rase å gjøre, ikke geografiske grenser, og det var rasen som bandt nasjoner sammen. BNP fortsatte å fremme rasisme og ideen om at det fantes en overlegen rase, med tanken om at «de hvite, og de hvite alene, må holde makten»[7], og bare godta medlemmer som var villige til å stå for en slik politikk og aktivt gå inn for å fjerne fremmede fra samfunnet. De lovet velgerne å «holde genene og blodet rent», og etablere en regjering som ville bruke ressurser på å styrke og forbedre den hvite befolkningen og beskytte folket mot mindreverdige rasegrupper. Ulikt andre høyreekstreme partier i Europa stod også antisemittismen sterkt hos BNP, og åpenlyst benektet de Holocaust gjennom diverse kampanjer.
I løpet av det tidlige 90-tallet distribuerte de klistremerker med «our final solution: repatriation!» - en kampanje for å tvangsutsende alle ikke-etniske.
De var også åpne motstandere av det liberale parlamentariske systemet. Tyndall definerte politisk makt som «evnen til å frembringe en revolusjonær transformasjon av det britiske samfunnet gjennom å bygge ned de nasjonale institusjonene og erstatte dette systemet med helt nye institusjoner». Han hadde ingen klar plan for hva de nye institusjonene skulle være, hvordan de skulle fungere, eller hvordan oppnå endring, men det var tydelig at BNP ønsket å forkaste systemet.[8] I 1999 stilte Nick Griffin til valg som partileder mot John Tyndall, og kom seirende ut.
Ideologi under Nick Griffin etter 1999 rediger
Siden Nick Griffin overtok som partileder i 1999 har BNP gjennomført en ideologisk modernisering.
I Griffins’ første per år som partileder la han liten vekt på ideologi – hans prioritet var å distansere BNP fra dets fascistiske fortid og å holde partidiskursen enkel, på samme måte som for eksempel franske Front National – en kommunikasjonsstrategi som ikke vekket harme og motstand hos folk flest.
Griffin begynte i likhet med andre høyrepopulistiske partier å fokusere på «identitet» istedenfor rase. I 2000 opprettet BNP partibladet Identity – deres nye teoretiske journal; i første nummer forklarte Griffin at BNPs hovedkampsak var å bevare de tradisjonelle innbyggerne og kulturene i Storbritannia – vårt krav om å bevare denne identiteten truer ingen – det reiser ingen diskuterbare spørsmål om «overlegenhet» og «underlegenhet».
Han har anlagt en ideologi han selv kaller for «populærnasjonalisme» og kalte det en ideologisk nyskapning.[9]
Referanser rediger
- ^ http://bnp.org.uk/resources/constitution-1th-edition/
- ^ Gable, Gerry (1991). «The Far Right in Contemporary Britain». Neo-Fascism in Europe. Abingdon, Oxon: Longman Group UK Limited. s. 245–264.
- ^ Goodwin, Matthew J. (2011). New British Fascism, Rise of the British National Party. Abigdon, Oxon: Routledge. s. 24.
- ^ Gable. 1991. s. 247.
- ^ Goodwin, Matthew J. (2011). New British Fascism, Rise of the British National Party. Abingdon, Oxon: Routledge. s. 34.
- ^ Goodwin. 2011. s. 37.
- ^ Goodwin. 2011. s. 38.
- ^ Goodwin, Matthew J. New British Fascism, Rise of the British National Party. s. 34–42.
- ^ Nigel Copsey (5. august 2013). «Au Revoir to "Sacred Cows"? Assessing the Impact of the Nouvelle Droite in Britain». Democracy and Security (9): 287–303.
Eksterne lenker rediger
- (en) Offisielt nettsted
- (en) British National Party – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- British National Party på Twitter
