Åpne hovedmenyen
Brennmanet
Brennmanet fotografert i Østersjøen
Brennmanet fotografert i Østersjøen
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cyanea capillata
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: brennmanet
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Nesledyr
Klasse: Stormaneter
Orden: Skivemaneter
Familie: Cyaneidae
Slekt: Cyanea
Habitat: hav
Utbredelse: circumpolart på den nordlige halvkule, i Atlanterhavet sør til Biscaya

Brennmanet, rød brennmanet eller svimanet (Cyanea capillata) er en giftig skivemanet. Det kan bli opptil to meter i diameter, og er det største av alle nesledyr. Den er vanlig i Det arktiske hav, Nord-Atlanteren og det nordlige Stillehavet.

Innhold

Beskrivelse og levevisRediger

Brennmaneten er som regel gul til brungul eller rød i farge, med tentakler som kan bli over 30 meter lange. Vekten kan bli opptil et tonn. Disse har nesleceller som benyttes til å lamme andre dyr, slik at de kan spises. De største eksemplarene finnes i arktiske strøk.

Levetiden for en brennmanet er omtrent ett år. De første eksemplarene blir observert i april-mai og vokser svært raskt utover sommeren. Befruktning skjer i juli-august og larvene klekkes kort tid etter. Larvene fester seg raskt til bunn og begynner sitt fastsittende polyppstadium. Neste vår frigjøres det så tre til fem små maneter. Utover høsten og vinteren når snøen kommer dør alle brennmanetene.

Yngel av hvitting og taggmakrell gjemmer seg ofte blant tentaklene til brennmaneten uten å ta skade.

En annen art, blå brennmanet (Cyanea lamarckii), er observert nord til Røst, og forekommer ofte langs Sørlandskysten og på Østlandet.

ManetforbrenningRediger

Brennmaneter inneholder en gift som er sammensatt av forskjellige stoffer. Giften frigjøres fra celler i tentaklene, også kjent som brenntrådene. Symptomer på manetforbrenninger i Norge kan være umiddelbar brennende smerte​, kløe, hudirritasjon og/eller røde, hovne striper som kan utvikle seg til blærer eller sår. Andre tegn som kvalme, muskelsmerter, tungpustethet, allergiske- eller overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme, men er mer sjeldne.[1] For informasjon om behandling av manetforgiftning, se det​ nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet Giftinformasjonens oppslag om manetforbrenning i lenken under.

En norsk studie fra 2012 fant at forbehandling ved bruk av brennmanetbeskyttende krem kan redusere faren for å utvikle symptomer etter manetforbrenning.[2]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger