Breimsvatnet

innsjø i Gloppen og Jølster

Breimsvatnet er en innsjø beliggende mot vest i bygda Breim i Gloppen kommune mens den sørlig enden av innsjøen ligger innenfor Jølster i Sunnfjord kommune. Med sine 278 dybdemeter[2] er innsjøen fylkets nest dypeste, og landets 12. dypeste. Innsjøen har et volum på 2,9 km³.[2] Største vannføring ved flom er målt til 250 m3/s og minste målte er 1,5 m3/s.[3] Den sørlige armen kalles Førdefjorden med grenda Førde i Jølster. Førde har veiforbindelse med E39 mellom Klakegg og Skei. Fjellet Skjorta stuper rett ned i den sørlige enden av vannet.

Breimsvatnet
2012-04 Breimsvann - Skjorta02.jpg
Breimsvatnet og fjellet Skjorta
FylkeVestland
KommuneGloppen
VassdragBreimsvassdraget
Areal 22,67 km²[1]
Reguleringshøyde61,14–59,34 moh. [1]
Magasinvolum 42,8 mill. m³[1]
Lengde 20 km
Bredde 2,5 km
Dybde278 m (maks)[2]
129 m (snitt)[2]
Nedbørfelt 586,82 km²[2]
TilløpStorelva, Neselva, Kandalselva, Årdalselva, Paulselva
UtløpGloppeelva
Posisjon
UTM-koord.32V 361845 6842849

Breimsvatnet
61°42′N 6°23′Ø

Breimsvatnet inngår i Breimsvassdraget og har utløp mot vest til Gloppeelva.[3] Innsjøen har tilløp fra en rekke elver, hvorav den største er Storelva (eller Breimselva), som munner ut ved Reed, helt i nordøst. Andre vesentlige tilløpselver er Årdalselva, Paulselva og Nydalselva ved Førde i Jølster, Kandalselva, Neselva og Kålselva. Vannskillet mot Jølstra går mellom Skei og Klakegg. I omkring 1500 år etter siste istid drenerte Jølstravatnet til Breimsvatnet inntil landheving ed Skei stanset vannstrømmen nordover.[4][5]

Veien mellom Sandane og Re/Byrkjelo ved innsjøens nordende. Det bratteste partiet ble i 1978 erstattet av Breimsfjelltunnelene.

Nydalselva kraftverk har avløp til Breimsvatnet.

ReguleringRediger

Spørsmålet om regulering av innsjøen og utnyttelse av fallhøydene nedenfor til vannkraft kom opp rundt år 1900. En konsensjon fra 1913 ga tillatelse til 2 meter senking og 4 meter oppdemming. I 1932 fikk Gloppen kommune tillatelse til oppdemming på 1,8 meter mens konsensjonen fra 1913 falt bort fordi den tiltaket ikke hadde blitt gjennomført.[6]

FiskeRediger

Breimsvatnet har som ett av få vann i Sogn og Fjordane en dokumentert bestand av storørret. I tillegg finnes det en bestand av småfallen røye i vannet som det ble bedrevet aktiv utfisking på gjennom midten av 1990-tallet. Breimsvatnet og resten av Breimsvassdraget er kjent for gode fiskeforhold og trekker mange turister i sommerhalvåret.[trenger referanse]

SamferdselRediger

Den trondhjemske postvei gikk med robåt over innsjøen. Ivar Aasen reiste over Breimsvatnet i 1942 og skrev at «dets Omegn just ikke har noget hyggeligt Udseende».[7][8]

Henrik IbsenRediger

Henrik Ibsen passerte gjennom Breim på reisen gjennom Vestlandet sommeren 1862, han beskrev området slik:[9][10]

 Bræheimsvandet, som med sine Omgivelser vistnok er mindre besøgt af Tourister, end det fortjener, tager sin Begyndelse en god halv Miil ovenfor Jølstervandet; men denne lille Veistrækning har et Parti at opvise, som i storartet Vildhed fuldkommen kan stilles ved Siden af Romsdalen eller det mærkelige Punkt i Bæverdalen, hvor alle Udveie synes at stænges af Fjeldsiderne. Dalføret her er igrunden ikke andet end en Revne mellem de bugtede, uhyre, sønderrevne Fjeldmure, og fyldt med nedstyrtede Tinder og Bergstykker, saa store, at man kunde udhule en heel Domkirke i mangen en af dem. Den samme vilde Charakteer beholder Bræheimsvandet den første halve Miil opover, men herfra vider Stranden sig ud til flade, dyrkede Strækninger. Fra Skydsskiftet Reed gaar Postveien nordover over et Høifjeld omkring 2000 Fod iveiret. 

Henrik Ibsen (1862)

GalleriRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 10. juni 2015
  2. ^ a b c d «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 10. juni 2015
  3. ^ a b Søreide, Lars P. (1991). Gloppenelva: folket og laksen. Sandane: Gloppen elveigarlag. ISBN 8299248604. 
  4. ^ NVE Atlas Arkivert 22. januar 2020 hos Wayback Machine. oppslag 26. januar 2020.
  5. ^ Helgheim, Jarle (2000). Jølster: bygda og breen. Oslo: Samlaget. ISBN 8252157343. 
  6. ^ Hole, Sverre (1991). GEV 75 år. Sandane: [Gloppen elektrisitetsverk]. ISBN 8299252903. 
  7. ^ Nordstrand, Ingemar (1996). Postvegen Bergen-Trondheim. Oslo: Samlaget. ISBN 8252145914. 
  8. ^ «Den Trondhjemske postvei frå Skei til Utvik». leksikon.fylkesarkivet.no (norsk). Besøkt 28. august 2022. 
  9. ^ Ystad, Vigdis: Innledning til Brand. UiO Henrik Ibsens skrifter http://ibsen.uio.no/DRINNL_Br%7Cintro_background.xhtml lest på nett 22.jan 2013.
  10. ^ Teksten hentet fra Illustreret Nyhedsblad 9. november 1862, nr. 45.

Eksterne lenkerRediger