Brannen i Flatanger 2014
Brannen i Flatanger 2014 var en lyngbrann som brøt ut om kvelden 27. januar 2014 og spredte seg svært raskt i sterk vind. Brannen krevde ingen menneskeliv, men ødela eller skadet 64 bygninger[2] – flere enn noen annen brann i Norge siden 1945. 23 av bygningene var bolighus eller fritidsboliger.[2] Brannen pågikk til midt på dag 29. januar. Kong Harald besøkte Flatanger tre dager etter brannen.[3] Nettselskapet NTE ble frifunnet i erstatningssaken.[4]
| Brannen i Flatanger 2014 | |||
|---|---|---|---|
| Sted | Flatanger (Norge)[1] | ||
| Startdato | 27. januar 2014[1] | ||
| Sluttdato | 29. januar 2014[1] | ||
Brannen sved av ca. 15 km² og er i så måte den største i Norge siden skogbrannen i Froland 2008. Brannen gjorde skader for rundt 150 millioner kroner.[3][5] Flatanger-brannen var én av de tre i norsk målestokk svært store brannene i vest vinteren 2014. Både disse tre og mange mindre branner oppstod etter en langvarig (og for årstiden ekstrem) tørkeperiode, blant annet i Lærdal og på Frøya.
500 personer deltok i sloknings- og redningsarbeidet blant annet mannskap fra 21 brannstasjoner og nabokommuner. To fartøyer fra kystvakten, fem helikoptre og en redningsskøyte ble satt inn. Justisdepartementet konkluderte med at brannvesenet i Flatanger, Lærdal og på Frøya håndterte brannene godt.[3][6] På bakgrunnen av disse storbrannen tok DSB initativ til større enheter og samarbeid mellom kommuner om brann og redning.[7] Etter brannen i 2014 ble ledelsen av brannvesenet i Flatanger overført til Namsos, mens mannskapet holder til i Flatanger.[3]
Vind og tørke
redigerVæret hadde i ukevis vært preget av et kraftig høytrykk i øst. Dette blokkerte den vanlige lavtrykkspassasjen vestfra. I stedet ble lavtrykkene liggende omtrent over Storbritannia. Dette førte til østlig til sørøstlig vind over mesteparten av Norge. Dermed ble Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge liggende i nedbørskyggen, og mange steder var januar den tørreste som er registrert.[8] I Trondheim ble den relative luftfuktigheten 26. januar målt til 33 %[9] Flatanger fikk bare 2 mm nedbør de siste tre ukene før brannen. I tillegg var bakken snøbar etter en uvanlig mildværsperiode tidlig i måneden.
Mange steder ble den tørre vinden svært sterk, med kuling og periodevis liten storm på utsatte steder. Dette er ikke ekstremt på denne delen av norskekysten, men den sterkeste vinden kommer gjerne fra sørvestlig til nordvestlig kant. Dertil er fralandsvinden gjerne mer ujevn og turbulent, så også denne.
Andre branner
redigerI tillegg til storbrannen i Lærdal hadde brannvesenet slitt med en rekke gress- og lyngbranner på Vestlandet og i Trøndelag. Hverken katastrofen i Lærdal eller varslene om den ekstreme brannfaren forhindret at uforsiktighet med ild skapte nye branner. I januar 2014 rykket brannvesenet ut til 14 gress- og lyngbranner i Nord-Trøndelag alene. De fleste av disse brannene ble slukket før de gjorde nevneverdig skade. Mest alvorlig var en gressbrann på 100–200 mål hvor en gårdssag gikk med. Flatanger opplevde en lyngbrann dagen før katastrofen: En godkjent lyngbrenning kom ut av kontroll på Aspøya. Brannvesenet lot brannen rykke frem i hovedretningen, hvor den ble stanset av sjøen, og hvor ingen bygninger var i faresonen.[10] I slutten av januar var gress- og skogbrannfaren meget stor langs hele vestkysten fra Nord-Rogaland til og med Nord-Trøndelag.[11] Slik var også forholdene i Flatanger da brannen brøt ut.
Forløpet
redigerBrannen oppstod like etter kl. 22 den 27. januar nær Uran, lengst sør på en halvøy. Brannen begynte ifølge NRK da en strømledning falt ned på den tørre bakken ved Uran og utløste en gnist.[3] Den ble oppdaget av Odd Uran, som var en del av det lokale brannvesen på Hasvåg. 110-sentralen i Namsos ble varslet kl. 22.18, og politiet kl. 22.24.
Det blåste en i hovedsak sørøstlig sterk kuling, 20 m/s, og svært nær liten storm[12]. Vinden var dessuten ujevn og skiftet stadig retning. Vindkastene var så voldsomme at slukkemannskapene tidvis måtte legge seg ned under slukkingen. Røykutviklingen var så sterk at de 25 brannfolkene ikke kom i forkant av brannen. Hverken Askfjellet eller Fylkesvei 492 kunne stanse brannen. Dermed spredte den seg meget raskt.[13] Allerede kl. 2310 kjørte brannsjefen fra Uran for å få evakuert de tre stedene Håstad og Hasvåg i nordvest og Småværet lenger vest[14]. Forsterkninger ble tilkalt.
Kl. 00.30 den 28. var beboerne evakuert uten skader, men 139 av 213 bygninger var truet. Innen 12 timer etter at brannen brøt ut, var 63 bygninger gått tapt på de tre stedene – de fleste mellom kl. 04.00 og 06.00. Brannvesenet – med støtte fra mange frivillige – etablerte en branngate for å forhindre ytterligere spredning. Et 100–150 m bredt belte med vegetasjon ble spylt.[14] På det meste opererte ca. 250 brannfolk fra 21 brann- og redningsvesen, 167 fra Sivilforsvaret og et ukjent antall frivillige langs frontlinjene i Flatanger. Fem helikoptre var rekvirert, men den sterke vinden gjorde at de foreløpig måtte stå på bakken. Kulden skapte vanskeligheter med å holde jevnt trykk på slangene og førte også til ising.
Den variable vinden var ikke bare skadelig. Den førte også til at mange hus ble spart fordi vinden plutselig blåste flammene i en annen retning. Noen steder stoppet brannens fremrykning fordi den nådde utbrente områder eller havet. Branngaten holdt også. Hårnes lengst øst på halvøya ble spart, og innover i landet – mot sørøst – hadde brannen motvind og lot seg stanse. Av 29 bygninger på Uran gikk således bare et uthus tapt. Brannen klarte heller ikke å springe over fjordene som skilte halvøya fra det øvrige fastlandet og flere mindre øyer. Og utover dagen begynte vinden å løye.
Klokken 22.15 meldte politiet at brannen var under kontroll, og klokken 12.15 den 29. – omtrent samtidig som brannhelikopterne ble tatt i bruk – ble den erklært slukket,[10]. Skogbrannhelikopteret kunne dermed flyttes til Frøya, hvor en ny, kraftig lyngbrann hadde brutt ut.
Flatanger-brannen blusset opp igjen om kvelden den 29 [15] – og en siste gang 1. februar, da bebyggelsen i Hasvåg igjen var truet. Sivilforsvaret ble kalt ut for annen gang.[16].
Rundt 90 bygninger hadde gått tapt, sa politiet på en pressekonferanse om ettermiddagen den 28.[17] Andre fryktet at over 100 bygninger hadde gått tapt[18]. Skadene viste seg mindre enn først antatt. Likevel hadde 64 bygninger gått med – flere enn ved brannen i Lærdal og alle andre branner i Norge siden 1945.
Etter brannen
redigerMotsatt brannen i Lærdal var det ikke vanskelig å finne brannårsaken. Flere øyenvitner kunne bekrefte at ved arnestedet hadde en strømførende, uisolert ledning falt ned. Dette hadde forårsaket kortslutning, og gnister hadde antent vegetasjonen.[19]
Brannen var bare én av mange lyng- og gressbranner som oppstod langs kysten vinteren 2014. Flere av dem skyldtes uforsiktighet med ild, tross advarslene om meget stor brannfare. Flatanger-brannen var knapt slukket før en lignende brann brøt ut på Frøya like vest for Sistranda. Dette stedet var ikke truet, da den sterke vinden fortsatt var sørøstlig. Ilden spredte seg desto fortere mot vest og nordvest. Dermed var flere tettbebyggelser truet, og litt under 200 mennesker ble evakuert[20]. Men ved å opprette en branngate, basert på to islagte vann, klarte brannvesenet med støtte fra frivillige å redde denne bebyggelsen.
Manglende kunnskap
redigerBåde brannen i Lærdal og Flatanger-brannen viste at under uheldige omstendigheter kan selv ikke et moderne brannvesen forhindre at en brann kan spre seg fra hus til hus. Og dette gjelder ikke bare gammel trehusbebyggelse hvor husene står tett i tett, men også vanlig villabebyggelse og spredtbygde strøk. Flere påpekte behovet for mer kunnskap om branner av denne typen. Forskningsleder Anne Steen-Hansen ved SINTEF etterlyste en havarikommisjon for branner. Hun mente at branner under ekstremt tørre forhold var et nokså nytt fenomen i Norge, og at vi burde lære av land som har mer erfaring med slikt som Australia, California og land i Sør-Europa.[9]
I Sverige advarte det tekniske forskningsinstitutt SP mot mangel på slik kunnskap i hele Norden. SP mente også at klimaendringene kunne bidra til større brannfare.[21]
Referanser
rediger- ^ a b c www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brannene i Lærdal, Flatanger og på Frøya vinter 2014 Læringspunkter og anbefalinger Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine. DSB
- ^ a b c d e Sandmo, Espen (27. januar 2024). «Ti år siden brannen i Flatanger». NRK. Besøkt 28. januar 2024.
- ^ Flatås, Solvår (26. mars 2018). «Strømnettselskap frifunnet etter storbrannen i Flatanger». NRK. Besøkt 28. januar 2024.
- ^ Krangler om 80-millionersregning etter storbrannen i Flatanger; https://www.nrk.no/trondelag/krangler-om-80-millionersregning-etter-storbrannen-i-flatanger-1.13759242
- ^ Hofstad, Sigrun (5. desember 2014). «Brannskryt til Lærdal, Flatanger og Frøya». NRK. Besøkt 28. januar 2024.
- ^ Sandmo, Espen (9. desember 2015). «DSB vil slå sammen brannvesen med tvang». NRK. Besøkt 28. januar 2024.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. mars 2014. Besøkt 3. februar 2014.
- ^ a b http://www.aftenposten.no/nyheter/--Bor-fa-konsekvenser-for-hvordan-vi-strekker-hoyspentkabler-7449827.html#.UukFMfnsQ3E
- ^ a b http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Brannen-i-Flatanger-er-slukket-7450657.html#.UukE2PnsQ3E
- ^ http://www.nrk.no/norge/_stor-brannfare-ved-hele-vestkysten-1.11506830
- ^ DSB-rapporten, s. 28
- ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Slik-utviklet-det-seg-til-et-branninferno-7449391.html#.UuiwyhDsQ3E
- ^ a b DSB-rapporten, s. 29
- ^ http://www.nrk.no/trondelag/ingen-synlige-flammer-i-flatanger-1.11506465
- ^ DSB-rapporten, s. 31
- ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Folg-utviklingen-i-storbrannen-i-Flatanger-her-7448927.html#.UuiuVBDsQ3E
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. november 2014. Besøkt 10. februar 2016.
- ^ http://www.nrk.no/trondelag/brannarsaken-i-flatanger-funnet-1.11508010
- ^ DSB-rapporten, s. 32
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. februar 2014. Besøkt 3. februar 2014.
Eksterne lenker
rediger- Brannene i Lærdal, Flatanger og på Frøya vinteren 2014. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap