Bombingen av Rotterdam
Bombingen av Rotterdam i andre verdenskrig var et bombeangrep som ble utført av det tyske Luftwaffe den 14. mai 1940 under invasjonen av Nederland. Formålet med angrepet var å støtte de tyske tropper som kjempet i byen, bryte den nederlandske motstand og tvinge frem kapitulasjon. Ved angrepet ble byens historiske sentrum ødelagt.
Forspill rediger
Tyskland angrep Nederland den 10. mai 1940. Den tyske innledende framrykning gikk hurtig og de trengte lett gjennom forsvaret ved grensen. 14. mai hadde nederlenderne imidlertid bremset det tyske angrepet innen det var nådd inn i det nederlandske kjerneområde – «festning Holland».[trenger referanse]
Slaget om Rotterdam rediger
I Rotterdam var stillingen om morgenen den 13. mai 1940 kommet i et dødvann. Nederlandske garnisonsstyrker under oberst Scharroo holdt den nordlige bredden av Nieuwe Maaselven som renner gjennom byen, og hindret tyskerne i å krysse over. De tyske styrker bestod av luftbårne styrker under Kurt Student og nylig ankomne landstyrker under general Hans Schmidt i form av 9. Panzerdivision og det motoriserte SS regiment Leibstandarte Adolf Hitler.
Et nederlands motangrep anført av et regiment fra det nederlandske marineinfanteri hadde ikke kunnet gjenerobre Willemsbrug-veibroen, et viktig knutepunkt. Et etterfølgende forsøk med nederlandske bombefly på å ødelegge broen hadde også slått feil. Om morgenen den 14. mai utstedte Adolf Hitler sin «Weisung» nr. 11 (tysk: instruksjon).
General Schmidt hadde planlagt et kombinert angrep til den neste dag, 14. mai med stridsvogner fra 9. Panzerdivision støttet av flammekastere og ingeniørtropper. SS skulle foreta en amfibieovergang lengre oppe i elven og angripe i flanken via Kralingenområdet. Angrepet skulle forberedes med et artilleribombardement og general Schmidt hadde anmodet om støtte fra Luftwaffe i form af en Gruppe (ca. 25 fly) av typen Ju-87 Stuka stupbombefly.
Det var imidlertid general Student som hadde den øverste ledelse og også kontrollerte luftangrepene. Schmidts anmodning om luftstøtte måtte gå gjennom Students hovedkvarter og i stedet for presisjonsbombefly anmodet Student om teppebombning og byttet ut Stukaerne med Heinkel He 111 bombefly.
Bombardementet rediger
Schmidt benyttet trusselen om ødeleggelse av Rotterdam i et forsøk på å tvinge oberst Scharroo til å overgi byen uten kamp. Rotterdam, som også var det største industrielle mål i Nederland og av stor strategisk betydning for tyskerne, ville bli bombardert og hvis ikke det alene brøt den nederlandske motstand ville hovedstaden Amsterdam og regjeringsbyen Haag bli de neste som led samme skjebne. Scharroo avviste og trakk forhandlingene i langdrag. Starten på angrepet var blitt fastsatt til kl. 13:20, men Schmidt utsatte det til kl. 16:20. Nettopp som den nederlandske forhandler krysset Willemsbrug for å videreformidle denne informasjon kunne man høre lyden av tunge bombefly.
I alt 90 bombefly fra Kampfgeschwader 54 ble sendt over byen. Tyske styrker i byen avfyrte signallys for å avverge angrepet, men bare 33 bombefly snudde, resten fortsatte med angrepet og kastet fra lav høyde 97 bomber, fortrinnsvis mot byens sentrum. Noen bomber satte oljetanker (med planteolje) i brann ved havnen og brannene spredte seg inn mot sentrum.[1] Årsaken til at informasjonen ikke hadde fått ordre om å avlyse angrepet tidligere er fortsatt noe man strides om. De røde signalbluss som tyskerne hevdet skulle bety at angrepet skulle avblåses, men som de fleste piloter ikke oppdaget, hevdes å være blitt brukt av tyskerne for å vise hvor i byen de var, så de ikke selv ble rammet av bombene, frem for at det skulle være et signal om helt å la være å bombe. Noen hevder at dette underbygges av det faktum at de tyske tropper som avfyrte signallysene ikke var klar hvor og når bombeflyene ville angripe og at en våpenhvilen var trådt i kraft.[2][3] Dette forklarer imidlertid ikke hvorfor om lag en tredjedel av de tyske bombefly snudde før angrepet.
Tap rediger
Selv om nøyaktige tall ikke foreligger ble 800-900 mennesker drept og 80 000 gjort hjemløse. Omkring 2,6 kvadratkilometer av byen ble nesten jevnet med jorden. 24 978 hjem, 24 kirker, 2 320 forretninger, 775 varehus og 62 skoler ble ødelagt.[4]
Efterspill rediger
Tyskland truet med å bombe andre nederlandske byer, men startet med Rotterdam fordi det var den byen som helt klart hadde den største strategiske og industrielle betydning for Nederland og resten av regionen. Dette omfattet også Tysklands fiender som Frankrike, men også Tyskland selv, da Rotterdam er porten til havet på grunn av dens plassering ved de store europeiske elver, Rhinen og Meuse (Maas).
Den nederlandske hær hadde ingen mulighet for å stoppe bombeflyene – de nederlandske jagerflyene var stort sett nedkjempet – og besluttet å kapitulere fram for de gjentagene bombinger av Amsterdam eller Haag[2][3]. Sett i ettertid har det fått noen til å hevde at den nederlandske regjering brukte Rotterdam og dens innbyggere som en brikke i forhandlingene[2]
Da andre verdenskrig brøt ut i 1939 ba det nøytrale USAs president, Franklin D. Roosevelt, de viktigste krigførende land om å begrense luftangrep til bare militære mål.[5] Paris og London var enig i å overholde denne anmodning som inneholdt det forbehold, at «disse samme betingelser for krigføringen ville ubetinget overholdt av alle deres motstandere».[6]
Storbritannia hadde en politikk om kun å bombe militære mål og infrastruktur, som havner og jernbaner som hadde militær betydning. Mens det var anerkjent at bombing av Tyskland ville bety sivile tap, ville britene ikke med overlegg bombe sivil eiendom utenfor kampsonene som ledd i sin taktikk.[7] Denne politikk ble oppgitt den 15. mai, dagen etter bombardementet av Rotterdam, da RAF fikk tillatelse til å angripe Ruhr-området, herunder oljeanlegg og andre sivile industrielle mål som bidro til krigsinnsatsen, som stålverker. Det første RAF angrep i det indre av Tyskland skjedde om natten den 15.-16. mai.[8]
Litteratur rediger
- Grayling, A. C. (2006). Among the Dead Cities. New York: Walker Publishing Company Inc. ISBN 0-8027-1471-4.
- Taylor, Frederick; Dresden: Tuesday, February 13, 1945, NY: HarperCollins,ISBN 0-06-000676-5; London: Bloomsbury, ISBN 0-7475-7078-7.
- Spaight. James M. "Bombing Vindicated" G. Bles, 1944. ASIN: B0007IVW7K (Spaight was Principal Assistant Secretary of the Air Ministry (U.K)
Ytterligere lesning rediger
- Military Operations > 1940: Germans occupy Holland (officiel hollandsk hjemmeside)
- Google Earth angivelse af det område, der blev ødelagt ved bombardementet
- Billeder af Rotterdam efter bombardementet
- Billeder fra mindedagen i 2007
- Flere billeder fra 2007 og 2008 mindedagene fra Mothership art producers Arkivert 19. mai 2009 hos Wayback Machine.
Referanser rediger
- ^ E.R Hooton, Luftwaffe at War; Blitzkrieg in the West.
- ^ a b c L. Elfferich, Rotterdam werd verraden.
- ^ a b Het Koninkrijk der Nederlanden in de Tweede Wereldoorlog, by dr.
- ^ Van Nul to Nu Deel 3-De vaderlandse geschiedenis van 1815 tot 1940 side 42, Square 2- af Thom Roep og Co Loerakker ISBN 90-5425-098-4
- ^ President Franklin D. Roosevelt Appeal against aerial bombardment of civilian populations, 1. september 1939
- ^ Chapter "Call Me Meier", s. 105
- ^ A.C. Grayling, Among the Dead Cities (Bloomsbury 2006), Page 24.
- ^ Chapter "Call Me Meier", Page 111