Blindebukk

selskapslek

Blindebukk er en gammel, populær selskapslek, som i Norge kanskje spesielt er knyttet til jula og julestuene. Leken går ut på at en av festdeltakerne blir pekt ut til å være bukk og får bundet et skjerf bundet over øynene. Blindebukken blir så snurret rundt, og skal i blinde forsøke å orientere seg slik at hen får fanget noen de andre deltakerne. Det gjelder å bruke hørselen for å finne ut hvor de andre gjemmer seg. I enkelte tilfeller skal blindebukken også gjette hvem det er hen har fanget, og er svaret feil må blindebukken bare fortsette sin søken. Den som blir fanget og avslørt må straks overta skjerfet og selv løpe blindebukk.

«Blindebukk» (La gallina ciega) av Francisco Goya 1788-1789.
Side fra kinesisk skolebok fra 1912.
«Blindebuk» av Julius Exner fra 1866.

Historie rediger

Arrangementet ga en anledning for de lekende til å berøre hverandre, og leken ble nok i utgangspunktet helst praktisert av gifteferdige ungdommer. Nå er leken som oftest kun å se i barneselskaper og fødselsdagsfeiringer for barn.

Nils Lagli beskriver en variant fra Rana som han har titulert «Aa napp blinnkjuka».

Blindebukken i Ludvig Holbergs Jule-Stue rediger

Med Christian Vs Norske Lov av 1687, hvor det kom inn en paragraf som forbød folk å arrangere julestuer, samt den pietistiske bevegelse, som fra 1720-årene av førte til økt motstand mot julegilder og forlystelser i julehøytiden, skrev Ludvig Holberg énaktskomedien Jule-Stue (1724). Holberg beskriver her nettopp dette stemningsskiftet i det verten Jeronimus, etter å ha hørt et rykte om «at der er fød en Kalv med Top paa Hovedet og Fabelader på Benene»,[1] tar det som et tegn på tidens forfengelighet, pyntesyke og morskap, og bestemmer seg for å avlyse årets selskapeligheter. Datteren Pernille, som er forelsket i en av de innbudte gjestene, overtaler likevel faren til å arrangere festen. De starter julestuen med å løpe blindebukk, og verten blir pekt ut til å være førstemann ut. Pernille benytter anledningen til å flørte med sin utkårne hjertenskjær, men da faren drar av seg bindet og ser hva som skjer bak hans rygg, ender det hele med slåsskamp, spetakkel og øredøvende leven, hvorpå vekterne styrter til og fører hele selskapet ned til Rådhusarresten.[2]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Topp og fabelader er datidens spisse kvinnelue og kjolegarneringer.
  2. ^ Edvardsen 1993, s. V. Noen år senere, i 1735, gikk dessuten kong Christian VI til det skritt å totalforby julestuer og leker, med påbud om at det skulle herske full julefred i hjemmene.

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger