Blendingsgardin

Blendingsgardin er en tett gardin som monteres på innsiden av et vindu for å hindre lys å slippe inn eller ut.

Avblendingen kan gjøres med lystette fortrekks- eller rullegardiner som dekker hele vindusflaten. Noen er konstruert med festelister i sidene eller en ramme slik at det ikke blir lysåpninger langs kantene. Blendingsgardiner er ofte montert i takvinduer (overlysvinduer).

Gardiner som er ugjennomtrengelige for lys, kan stenge ute forstyrrende dagslys eller kunstig belysning utenfra. Blendingsardiner er typisk installert i hotell- og soveværelser eller i rom der en bruker bildeskjermer og prosjektører.

Liknende skjerming kan også forhindre uønsket lysforurensning i nattemørket. «Overflødig» menneskeskapt lys fra vinduer, lamper og skilt kan forstyrre astronomiske observasjoner, økosystemer og dyrs atferd.

Blendingsgardiner og andre lysdempende innretninger har også blitt brukt for å skjule bebyggelse, anlegg og landskap i mørket som beskyttelse mot nattlige luftangrep fra bombefly. Under andre verdenskrig var det i krigførende og okkuperte land strenge påbud om blending (skjerming og demping) og mørklegging (slokking) av lyskilder som del av luftvernet for å hindre piloter og flymannskap fra å kunne orientere seg visuelt.^[1]

Blendingsgardiner og blending under andre verdenskrig

Lystette blendingsgardiner i et privat hjem i London under andre verdenskrig. Lysblendingen skulle gjøre det vanskeligere for tyske bombefly å orientere seg under nattlige luftangrep. «Blitzen» av tyske bombetokt mot London og Storbritannia varte fra september 1940 til mai 1941 og drepte 40 000 mennesker.

Foto: Imperial War Museum

Under krigen i Norge 1940–1945 var blendings- eller mørkleggingsgardiner påbudt i alle vinduer der en hadde lys i rommet innenfor. I april 1939 kom forskrifter for luftvern med nedblending av lys som kunne sees fra lufta, og total mørklegging ved at elektristetsverk slo av strømmen, for å hindre visuell navigering fra fly.^[2]^[3] Avblending ble innført i deler av landet da verdenskrigen i Europa brøt ut samme høst.^[4] Etter Nazi-Tysklands angrep på Norge 9. april 1940 krevde tyskerne «fullstendig mørklegging av norsk territorium»,^[5] og påbudet om blending gjaldt fra da av overalt. Slike påbud ble utstedt i alle land som var berørt av krigen, mens eksempelvis Sverige som nøytralt land, ikke hadde noe tilsvarende.

Patriotiske og probritiske tegninger og slagord malt i hemmelighet på innsida av blendingsgardin i det tyskokkuperte Norge under andre verdenskrig: Victory!, britisk og norsk flagg, V-tegn og Enig og tro til Dovre faller

Foto: Arkivverket/NTBs krigsarkiv

^[6]

Hensikten med nedblending i byer og bygder var å fjerne direkte lys og gjenskinn fra bygninger, veier, infrastruktur og landemerker som kunne hjelpe fly å navigere i mørket.^[7]^[1] Også det lille som var av lovlig biltrafikk, ble berørt ved at hovedlyktene ble blendet av med limbånd eller maling slik at bare en stripe lys kom ut. Det kom også spesiallampernsom skulle erstatte de vanlige lyktene. Militære kjøretøyer har fortsatt blendingshetter til hovedlysene som brukes ved feltøvelser. Også sykler kunne ha egne lykter som lyste svakere og ikke var synlige ovenfra.

Under årene med blendingspåbud ble det flere steder malt hvite striper og felt på trær og annet som skulle gjøre det lettere for folk å ta seg fram i mørket. Norske veier ble dessuten for første gang hvitstiplet.^[1] Lamper og belysning ute ble slukket eller fikk blå lyspærer eller kupler som var malt over med bare en liten åpning til lyset.^[1] I byene kunne det også være egne lostjenester der unge menn hjalp folk å finne veien.^[1]

«Fienden ser lyset ditt! Mørklegg!», tysk plakat som oppfordrer til blending for å vanskeliggjøre allierte krigsfly fra britiske Royal Air Force og amerikanske US Air Force å finne bombemålene. Flere hundre tusen sivile tyskere mistet livet i flyangrep under andre verdenskrig.

Foto: Fra utstilling i Museum Industriekultur i Osnabrück

Blendingsgardinene kunne være ulikt utformet, men måtte være absolutt lystette. I praksis anskaffet de fleste seg rullegardiner av tykt, svart papir med bredde litt over vindusåpningen. Disse måtte festes tett med skodder eller klemmer.^[1] Kvaliteten på papiret var så som så, så reparasjon og utskiftning ble nødvendig etter en tid. Blendingsbestemmelsene var lette å kontrollere, og brudd resulterte i ubehagelig besøk av øvrigheten. Flere dekte også til vinduer og luker med celluloseplater og liknende.

Etter at krigen i Europa var over 8. mai 1945 kunne folk kaste blendingsgardinene. Da ble det i mange norske byer arrangert en «felles bålfest», der folk kunne komme med sine lite elskede blendingsgardiner til byens torv eller en annen åpen plass hvor gardinene ble brent til allmenn jubel.^[8]^[9]

Tegninger av figurer fra «Skipper'n» malt på innsida av norsk blendingsgardin under andre verdenskrig
Foto: Arkivverket/NTBs krigsarkiv
^[6]
«Klokke ring fred!» skrevet på norsk blendingsgardin under krigen
Foto: Arkivverket/NTBs krigsarkiv
^[6]
Norsk blendingsgardin under krigen dekorert med tegning av en gutt og jente som kysser
Foto: Arkivverket/NTBs krigsarkiv
^[6]
Royalistiske og probritiske slagord som moralsk støtte til motstands- og hjemmefrontskampen på norsk blendingsgardin under krigen: God save the King og monogrammet til kong Haakon den 7.
Foto: Arkivverket/NTBs krigsarkiv
^[6]
Blendingspære fra Osram. Blå lyspærer og kupler med liten åpning ga mindre lys.^[1]
Foto: Fra utstilling i Arquebus krigshistorisk museum i Tysvær
Anmeldelse for brudd på blendingsforskriftene i Trondheim på grunn av stort, ublendet vindu og manglende vakthold ved et sementlager i Rønningssletta 1945.
Foto: Trondheim byarkiv
Anmeldelse for å ha syklet med ublendet sykkellykt langs Innherredsveien en januarmorgen 1945.
Foto: Trondheim byarkiv
Tysk militært utstyr fra krigen og norsk kampanjeplakat med teksten «Liten årsak – stor virkning; Blend!» utstilt i Bergenhus festningsmuseum.