Blitzen

tyske luftangrep mot Storbritannia, og særlig London, fra september 1940 til mai 1941

Blitzen (på engelsk The Blitz) var den vedvarende tyske flybombingen av Storbritannia under andre verdenskrig, fra 7. september 1940 til 10. mai 1941. De tyske bombetoktene rammet mange byer rundt i landet og startet med at London ble bombet i 57 netter.[1] I slutten av mai 1941 hadde over 43 000 sivile omkommet og bare i London var over en million hus ødelagt eller skadet.

Hus i London ødelagt ved flybombing

Tysklands mål med bombetoktene var å demoralisere den britiske befolkningen slik at Storbritannia ble nødt til å kapitulere, et mål som det tyske luftvåpenet Luftwaffe ikke hadde klart å nå med slaget om Storbritannia sommeren og høsten 1940. I mai 1941 ble hoveddelen av Luftwaffe flyttet østover for å bidra til angrepet mot Sovjetunionen og hoveddelen av de tyske bombetoktene mot Storbritannia var over.

I motsetning til hva som ble hevdet av de britiske myndighetene, hadde de tyske bombeangrepene en svært negativ virkning på befolkningen, noe en undersøkelse etter bombingen av Hull viste klart.[2]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Blitzen. (2018, 12. februar). I Store norske leksikon. Hentet 12. februar 2018.
  2. ^ Richard Overy (19. mars 2020). «Why the cruel myth of the 'blitz spirit' is no model for how to fight coronavirus». The Guardian. Besøkt 23. januar 2022. «The one exception was the city of Hull, where the government sent a team of psychiatrists and psychologists to study why the populations apparently panicked after heavy raiding. The subsequent report, The Mental Stability of Hull, was based on interviews with hundreds of survivors. These case studies showed that people developed serious psychosomatic conditions, including involuntary soiling and wetting, persistent crying, uncontrollable shaking, headaches and chronic dizziness; men were found to indulge in heavy drinking and smoking after a raid, and prone to developing peptic ulcers. One woman was bombed out of three different houses, and watched the death of her sister and her five children. Her symptoms indicated an exceptional level of nervous collapse.» 

Eksterne lenkerRediger