Bjerregaards gate (Oslo)
Bjerregaards gate (1A-51, 2-70B[1]) er en gate i Oslo. Den går fra Ullevålsveien parallelt med Waldemar Thranes gate til Uelands gate. Den fikk sitt navn i 1871 og er oppkalt etter dikteren Henrik Anker Bjerregaard (1792–1842).
| Bjerregaards gate | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Bjerregaards gate (1–70) | ||
| Strøk | Ila, St. Hanshaugen, Gamle Aker | ||
| Bydel | St. Hanshaugen | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 1871 | ||
| Navnebakgrunn | Dikteren Henrik Anker Bjerregaard | ||
| Tilstøtende | Ullevålsveien, Bergstien, Hans Ross' gate, Ungers gate, Brandts gate, Casparis gate, Uelands gate | ||
|
| |||
 Bjerregaards gate 59°55′29″N 10°44′40″Ø | |||
- Se pekerside for flere forekomster av Bjerregaards gate.
Forfatteren Johan Falkberget bodde en periode i nummer 17, hvor han skrev flere historier. I forordet til Runer på Fjellveggen heter det: «Runer på Fjellveggen er et nek sagn og fortellinger som ble til ved Ruglsjøen, gruvene og oppe på en kvist i Bjerregaards gate 17 i Oslo.»
Aftenposten tok i 1919 initiativ til en pengeinnsamling for å bygge en «husvillekoloni» i Bjerregaards gate. Arbeiderbladet ga uttrykk for at tiltaket var et ledd i den pågående valgkampen. Brakkene kom opp langs vestsiden av gaten.[2] Leieboerne vedtok i 1937 å nekte videre husleiebetaling etter 1. desember pga den elendige standarden, men vedtok så i møte 13. januar 1938 å sende leiegårdsbestyreren meddelelse om at vedtaket om ikke å betale husleie etter 1. desember 1937 var opphevet. Foreningen henstilte til samtlige leieboere som skyldte husleie, om sammen med bestyreren å finne en ordning med avvikling av restanser, forutsatt at samtlige leieboere innen utgangen av februar 1938 var blitt anvist annen bolig. «Det henstilles å eftergi leien fra 1. januar 1938 til fraflytningen pga de store ekstrautgifter leieboerne vil få ved flytningen. På samme møte ble vedtatt å sende en takk til Arbeiderpartiets representanter i Oslo formannskap for at de hjalp leieboerne ut av Aftenpostens husvillebarakker som var en skamplett for byen, og over i menneskeverdige boliger.»[3]
ReferanserRediger
- ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
- ^ [1] Beate Muri: ««Brakkebygrender» mot bolignød», Dagsavisen 27. april 2015
- ^ «Leieboerne i Aftenpost-barakkene», Arbeiderbladet 20. januar 1938