Valgkamp

En valgkamp er en strid mellom flere kandidater eller partier om velgernes stemmer ved et valg.

Kristdemokraterna driver valgkamp på Sergels torg i Stockholm i 2010

Walter Faulkner (t.v.) driver valgkamp i Tennessee i 1938

En valgkamp karakteriseres av et sett med konkurrerende kandidater og/eller partier, i blant støttet av en valgkampanje, som søker å fremme sine saker og svekke sine motstandere, med målsetning å influere resultatet i et fremtidig valg til egen fordel og dermed styrke egen innflytelse over de politiske prosessene og resultatene.

Ved parlamentsvalg vil kandidatene normalt være organisert i – og oppstillet som representanter for – politiske partier. Allerede i antikken fant det sted valgkamper forut for politiske valg; en beskrivelse av valgkampens betingelser i Romerriket i 63 f.Kr. finnes i et brev fra Quintus Tullius Cicero til broren Marcus Tullius Cicero, som stilte til valg til embedet som konsul.

I nyere demokratier har valgkamper typisk foregått ved møter i forsamlingshus og debatter i de trykte medier; de seneste ca. 50 år har fjernsyn og andre billedmedier vært i hovedrollen under valgkamper, blant annet med debatter mellom markante kandidater. Internettet har siden årtusenskiftet vært et eksponert medium for valgkamper.

Valgkampen før Presidentvalget i USA 2016 mellom Donald Trump og Hillary Clinton ble en spesielt uryddig valgkamp. Trump og Clinton var de to kandidatene som flest mislikte, og valgkampen ble preget av Trumps mange overraskende uttalelser, Clintons bruk av privat e-post da hun var utenriksminister, og at denne saken ble gjenåpnet av FBI like før valget. En rekke skittpakker og falske nyheter ble lansert, og i ifølge BuzzFeed ble de 20 mest delte falske sakene fra 2016-valgkampen i USA mer delt og omtalt på Facebook enn de 20 mest delte nyhetene fra etablerte nyhetskanaler.

Norge

I Norge drives det omfattende valgkamp i valgår. De fleste politiske partine starter valgkampen i august, ofte i forbindelse med Arendalsuka, og intensiverer sin aktivitet i denne perioden. Partiene deler i løpet av valgkampen ut brosjyrer, blomster og ballonger på stand i byer og kommunesentra. Noen partier organiserer husbesøk og går fra dør til dør, og alle partier øker aktiviteten på nett og i sosiale medier.

Partiene oppnevner normalt en nasjonal og flere lokale valgkampkomitér, ledet av en valgkampleder. Komitéen settes sammen i god tid før valget, gjerne et år før, som lager brosjyrer, planlegger arrangementer, politiske utspill, hvem som skal delta i debatter eller på offentlige arrangementer, og organiserer de frivillige. I et år med lokalvalg har de lokale partiorganisasjonene et større ansvar enn i år med stortingsvalg.

Begrepet den lange valgkampen brukes om tiden med strategisk posisjonering før selve valgkampen starter, gjerne et år på forhånd. Kandidater til ordførerverv eller som statsminister klargjøres i begynnelsen av denne perioden, og partiene orienterer seg om hvilke saker de kan samarbeide om og hvilke det sannsynligvis vil bli kamp om.

I Norge har det normalt ikke vært drevet valgkamp på valgdagen, en sedvane som har vært utfordret etter 2015 . Det er ifølge valgloven «ikke tillatt å drive valgagitasjon» i valglokalene.

Ved valget i 2017 ble 67,3 millioner gitt i valgkampbidrag til partiene. Arbeidslivsorganisasjonene stod for litt over 35 millioner kroner, kommersielle foretak bidro med ca 20 millioner og privatpersoner bidro med mer enn 10 millioner.