Bjørn Pedersen (1920)
Bjørn Pedersen (1920) (født 13. august 1920 i Bergen, død 5. november 2012 i Oslo) var under andre verdenskrig sersjant og senere fenrik i Kompani Linge. Han er først og fremst kjent for å ha deltatt i Thamshavn-aksjonen og ubåtaksjonen Operasjon Barbara på havnen i Bergen.
| Bjørn Pedersen (1920) | |||
|---|---|---|---|
 Bjørn Pedersen i fenrik-uniform noen dager etter at han kom hjem til Norge 7. juni 1945. | |||
| Født | 13. august 1920 Bergen | ||
| Død | 5. november 2012 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell  | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | St. Olavsmedaljen med ekegren Deltagermedaljen | ||
| Tjenestetid | Andre verdenskrig | ||
| Enhet | NORIC 1 Kompani Linge | ||
| Deltok i | Operasjon Barbara Thamshavn-aksjonen | ||
Familie og bakgrunn rediger
Foreldrene hans var Karl Christoffer Pedersen og Betzy Lagertha Natalia f. Andersen. De bodde i Bergen og faren var kaptein i utenriksfart. Bjørn var den yngste i søskenflokken. I barndomsårene bodde familien på Sydnes i Bergen, men omkring 1930 flyttet de til Oslo. I 1932 døde moren, Betzy Pedersen, og i romjulen det året reiste Bjørn til Ørsta for å bo hos slektningene sine der. Han gikk de to siste årene på folkeskolen i Ørsta og ble konfirmert i Ørsta kirke i juni 1934. Senere det året flyttet han tilbake til Oslo og fikk seg arbeid, en tid som volontør på et kontor i Oslo. Om somrene tilbrakte han og familien det meste av tiden på Gressholmen og her kom han i kontakt med fly-miljøet på Oslos første flyplass, Gressholmen sjøflyhavn.
Vinterkrigen i Finland rediger
I november 1939 gikk Sovjetunionen til angrep på Finland, det som ble opptakten til Den finske vinterkrigen. Sammen med fire kamerater var Bjørn da på vei til en konkurranse i seilflyging i Finland. På grunn av krigshandlingene ble konkurransen avlyst og Bjørn meldte seg som frivillig for å hjelpe Finland i forsvaret mot bolsjevikene. Som maskingeveærskytter i et infanterikompani var han i kamp helt opp til den russiske grensen ved Salla-fronten (Slaget om Salla). Krigshandlingene varte fram til mars 1940 da Finland gikk med på en fredsavtale.
Den andre verdenskrigen rediger
9. april 1940 kom Bjørn tilbake til Oslo med tog fra Sverige, og på Østbanestasjonen dumpet han rett opp i de tyske troppestyrkene som hadde marsjert inn i byen den samme dagen. Han var aldri i tvil om at han skulle melde seg til forsvar av landet, og allerede dagen detter reiste han nordover sammen med to kamerater, Martin Gran og Kristian Nyerrød. De kom seg til Hamar der de fant norske styrker fra Opland Dragonregiment, og der fikk de våpen og norske uniformer. Bjørn og kameratene fulgte deretter med de norske styrkene nordover og de tok del i noen trefninger og aksjoner opp etter Gudbrandsdalen. Fra Åndalsnes dro de over til Molde og videre ut til kysten. Om kvelden 3. mai reiste Bjørn og kameratene nordover motorkrysseren «Kryssern», kaptein var Knut Huse. Båten var rekvirert av marinekommando Møre og ble brukt til ulike oppdrag, nå var de på vei nordover med forsyninger, norske soldater og noen sivile, mellom dem Sigrid Undset, Stina og Fredrik Paasche og familien Olav Scheflo.
De tre karene kom etter hvert til Tromsø og de meldte seg tilbake til norske styrker, på Bardufoss flystasjon. Alle tre hadde litt erfaring med flyging fra før, og de begynte på en flyskole for opplæring til flygere. Kaptein Ole Reistad beordret instruktører og et fly til formålet, en Tiger Moth. De to kameratene til Bjørn ble også senere jagerflygere og deltok i luftkrigen mot Tyskland.
7. juni forlot de Norge om bord på den engelske krysseren HMS «Devonshire» (1927), for å reise til England. Om bord på skipet var også kongen og kronprinsen og mange framstående nordmenn, mellom dem medlemmer av den norske regjeringen. Kor tid etter at Bjørn var kommet til London, gikk turen videre til Canada for å fortsette flygerutdannelsen ved flyvåpenets treningsleir, Little Norway, nær Toronto. Etter avsluttet kurs ble Bjørn Pedersen, av medisinske grunner og en vrangvillig lege, likevel ikke klarert til fly-tjeneste sammen med de andre i kullet. De to kameratene hans, Martin Gran og Kristian Nyerrød deltok senere som flygere i luftkrigen mot Tyskland.
Kommando-operasjoner rediger
Bjørn Pedersen fikk reise med en av de store konvoiene over Atlanterhavet tilbake til England, og sommeren 1941 melde han seg til tjeneste ved Kompani Linge. De som skulle i aktiv tjeneste i Kompani Linge måtte gå gjennom en rekke kurs for å bli opplært til kommandosoldater og sabotører. Bjørn fikk lære våpenhåndtering, spionasje, sprengningsarbeid, fallskjermhopping og mer. Han fikk lære Jiujitsu og «silent killing» og fikk til og med opplæring i å kjøre damplokomotiv.
Sabotasjeaksjonene som Linge-karene utførte i Norge er grundig skildret i bøkene om Linge-karene, blant annet i boka «Kompani Linge» bind I. Av diverse grunner, fikk ikke Bjørn anledning til å delta i mange aksjoner i Norge, men en som han var med på var da linge-karene løytnant Peter Deinboll, Olav Sættem og Bjørn Pedersen i september 1942 gjennomførte en vellykket sabotasjeaksjon i Thamshavn i Orkanger, der 5000 tonneren «NORDFAHRT» ble senket[1].
Etter en tid kom Bjørn med i den spesielle gruppen som ble kalt «operasjon Barbara» i regi av the Royal Navy, den britiske marinen, og fikk opplæring i bruken av en helt ny fartøy-type: enmannsubåten Welman submarine.[2] Det var under denne opplæringen, trolig 9. september 1943, at han ble utsatt for et uhell som nesten kostet ham livet. Han lå ved siden av depotskipet «HMS Titania» og skulle trimme ubåten, da en plutselig bølge fylte cockpiten med sjø og den sank til bunns med Bjørn ombord. Etter noen dramatiske minutter dukket han opp på overflaten, tilsynelatende livløs og blødende fra ører, nese og munn. Han hadde da vært under vann i ca en halv time og trolig var det bruken av en primitiv pustemaske, en «monsen-lunge», som reddet livet hans. Takket være Bjørns gode fysikk, og rask og fagkyndig behandling av personell på basen, kunne han etter bare kort tid forlate sykelugaren. En engelsk offiser, CDO Cyril Lafferty, som var ombord på det nærliggende skipet HMS Reclaim, fortalte at Bjørn straks etter kom opp igjen på dekk og bad om å få ta ut en annen ubåt for å fortsette med øvingen, og han avsluttet slik: «This was typical of those cool-customer Norwegians».
20. november 1943 forlot motortorpedobåtene MTB635 og MTB625 Lunna Voe, Shetland, og om bord var de fire ubåtene, Welman W45 (pilot: Lt. Carsten Johnsen), W46 (pilot: Lt. Bjørn Pedersen), W47 (pilot: Lt. B. Marris) og W48 (pilot: Lt. J. Holmes). Ubåtene ble sjøsatt ved Sollsvika på nordende av Sotra og skulle trenge inn i innerste del av Bergen havn for å sprenge bl.a. den store flytedokken. Under denne aksjonen ble ubåten til Bjørn Pedersen senket og han ble tatt til fange av tyskerne. Se mer om aksjonen på siden Operasjon Barbara.
I tysk fangenskap rediger
Da Bjørn ble tatt til fange under ubåtaksjonen på Bergen havn i november 1943, var han utstyrt med britisk uniform og papirer som viste at han var sub-løytnant (fenrik) i den britiske marinen (Royal Navy). Under fangenskapet holdt han hele tiden fast på at han var britisk offiser; hadde tyskerne blitt klar over at han var norsk motstandsmann, ville han ha blitt regnet som sabotør og drept. Han ble først tatt i forhør av en offiser fra den tyske marinen, deretter kom han på Gestapohuset i Bergen. Etter en tid ble han sendt til Oslo og satt på celle i Akershus. Så ble han sendt til Århus i Danmark og derifra til Bremen. I forhørsleiren Westertimke satt han en tid i isolat, og 28. november 1943 ble han sendt til krigsfangeleiren Marlag und Milag Nord[3]. Der satt han som fange nr. 1181 i omtrent ett og et halvt år.
I april 1945 nådde britiske styrker frem til området ved Marlag und Milag (Bremen ble erobret av det XXX’de armékorps 26. april). I leiren forstod de at de allierte styrkene nærmet seg; det ble stor aktivitet av fly og troppetransporter i området, og de visste at krigen var i sluttfasen. De tyske styrkene begynte å trekke seg tilbake og de bestemte da at fangene skulle flyttes. 2. april kom en avdeling på over hundre SS-Feldgendarmerie inn i leiren, samlet over tre tusen fanger og la så ut på en lang marsj - «dødsmarsjen over Lüneburger Heide» og nordover mot Østersjøen. Under denne ferden ble de flere ganger angrepet av allierte fly som mistok dem for tyske tropper, og mange ble drept. Om nettene måtte de spre seg og ligge dørgende stille ute på markene, for ikke å bli oppdaget i skinnet av «flares» som ble skutt ut av nattjagerne. Etter mange strabaser nådde de fram til Lübeck, 12 dager etter at de forlot fangeleiren. Kort tid etter sluttet krigshandlingene og 1. mai 1945 ble de endelig befridd av British 11th Armoured Division i Lübeck.
Etter krigen rediger
Da Bjørn kom tilbake til England etter frigjøringen, hadde han kun papirer som viste at han var sub-løytnant i den britiske marinen, og det var nære på at han ble utkommandert til ny tjeneste i fjerne østen. Men han ble til sist overført tilbake til Kompani Linge, med fenriks grad, og ikke lenge etter kunne han reise hjem til et fritt Norge. 7. juni 1945 kom han fra Shetland med en skøyte til Ålesund, på dagen fem år etter at han forlot landet om bord på HMS «Devonshire» (1927) i 1940.
Etter freden fikk Bjørn jobb på et kontor i Oslo, men etter en tid ble han ansatt i DNL (senere SAS) som trafikkassistent på Fornebu. Hen ble senere avdelingssjef for plattformtjenesten på Fornebu, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1986. Han døde 5. november 2012, 92 år gammel.
Utmerkelser rediger
Bjørn Pedersen ble høyt dekorert for sin krigsinnsats. Han mottok St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Av britene ble han tildelt Military Medal og Mentioned in Despatches. Han ble også tildelt Medaljen for norske finlandsfrivillige 1940.
Utmerkelser
|
Referanser rediger
- ^ Widmark, Fredrik (1973). Kampen om Thamshavnbanen. Orkanger: F.J. Widmarks forlag. s. 161. ISBN 8290133006.
- ^ [1] MCDOA - Omtale av Welman-ubåten og operasjon Barbara.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 13. august 2015.
Litteratur rediger
- Kompani Linge» Bind 1 - LibriArte 1995
- Knut Huse (red.): Den Tapte krig : møringar i strid på land og sjø 1940-45» - Møre forlag (1985)
- Erik Gjems-Onstad(red.):Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. ISBN 8250421906.
- Fredrik Widmark (1973). Kampen om Thamshavnbanen I : Det første sabotasjeangrepet Malmtransporten. Orkanger: F.J. Widmarks forlag.
- Kristian Nyerrød: En av de mange - TankeStreken AS Sandvika (1995)
- Chris Mann: British Policy and Strategy towards Norway, 1941-45 - Palgrave Macmillan (2012)