Trafikkulykke
Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. |
En trafikkulykke er en ulykke som skjer på en vei og hvor ett eller flere kjøretøy i bevegelse er innblandet. Med kjøretøy menes her alle motorkjøretøy og sykler.
Med materiellskadeulykke menes en trafikkulykke der bare materielle skader oppstår. En personskadeulykke oppstår dersom en eller flere personer er innblandet.
Det regnes som trafikkulykker om en bil kjører av veien uten at det oppstår materielle eller personelle skader og tilsvarende om en syklist faller eller forulykker på vei, fortau eller sykkelsti. Slike ulykker kalles eneulykker. Fotgjengere som faller uten at det er kjøretøyer i bevegelse involvert regnes derimot ikke som trafikkulykke.
Først på ulykkesstedetRediger
Norsk Luftambulanse gir følgende råd til den som er først på ulykkesstedet Arkivert 3. april 2017 hos Wayback Machine.:
- 1. Sikre: En ulykke kan bli større ved at andre biler kjører inn i bilene som var involvert i utgangspunktet. Ved å sette ut varseltrekant og plassere din egen bil (og andre) med varselblink i god avstand, bidrar du til å hindre ytterligere skade. Bruk refleksvest, om mulig.
- 2. Varsle: Varsle medisinsk nødnummer, i Norge: 113, i de fleste andre land: 112 eller 911.
Be om hjelp, hvis det er andre i nærheten av ulykkesstedet. Ved ulykke hvor vilt er skadet/drept må politiet varsles (i så fall på kortnr. 02800, ikke nødnr 112).[1] - 3. Hjelpe: Ufri luftvei er den farligste konsekvensen av bevisstløshet. Dersom noen sitter bevisstløse med snorkende eller manglende pustelyder, er det et tegn på at luftveiene ikke er tilstrekkelig åpne. Ved å løfte hodet til nøytral posisjon kan du gjøre det mulig for den skadde å puste godt nok igjen. Mennesker med skader er svært utsatt for nedkjøling, selv om sommeren. Ved å legge varme tepper eller klær over (og om mulig under) den skadde, hindrer du nedkjøling.
Utdypende artikkel: førstehjelp
UlykkestyperRediger
- Påkjøring bakfra
- Møteulykker
- Avsvinging
- Kryssende kjøreretning
- Fotgjengerulykker
- Akeulykke
- Utforkjøring
- Eneulykker (veltet kjøretøy, påkjørsel av dyr etc). «Singel-ulykke» er begrepet,som tidligere ble brukt i lærebøker.
De fleste ulykker med dødelig utfall i Norge er av typen møteulykker og utforkjøring. Trafikkulykker er ett av Norges største folkehelseproblemer. Samfunnsøkonomiske kostnader ved trafikkulykker er beregnet av Transportøkonomisk institutt til å være 20–25 milliarder kroner pr år.[2] Mange ulykker skjer når folk kjører i beruset tilstand. En annen faktor som fører til ulykker er for høye hastigheter og råkjøring. Unge folk har høyest risiko der.
Utvalgte trafikkulykkerRediger
- Salang tunnelbrann – Møteulykke i Afghanistan, 1982. Muligens opptil 2000 døde.
- Kerichko i Kenya – 74 døde da to busser kolliderte.[3]
- Maltrata i Mexico – Busskollisjon, 57 døde, 2006.
- Nagpur i India – 55 døde da en trailer ble påkjørt av tog, 2005
NorskeRediger
- Dunderlandsdal-ulykken – Utforkjøring med buss, 16 døde, 1948
- Måbødalulykken – Utforkjøring med buss, 16 døde, 1988
- Logavatnet-ulykken – Utforkjøring med buss, 9 døde, 1963
- Lærdalsulykken – Møteulykke buss-trailer, 7 døde, 1978
Motvirke ulykkerRediger
Utdypende artikler: Trafikksikkerhet og Trafikksikkerhet i Norge
Antall døde og skadde i trafikkulykker er blitt redusert i mange vestlige land de senere årene.
Bruk av sikkerhetsbelte, kjørelys om dagen, kollisjonsputer og eget sikkerhetsutstyr for barn har bidratt til reduksjonen. Strengere promilleregler i mange land bidrar også til å redusere antall ulykker. Økt fokus på trafikksikkerhet og tanker om «Nullvisjonen», der ingen skal dø i trafikkulykker, er også faktorer i arbeidet med å redusere antall ulykker. Nye biler gjennomgår også sikkerhetstester som EuroNCAP og US NCAP.
Trafikkulykker i NorgeRediger
I mange år økte antallet dødsulykker i takt med økningen av antallet biler i Norge. I 1959, året før bilsalget ble fritt i Norge, var antallet omkomne i trafikken 306,[4] mens i rekordåret 1970 omkom 560 mennesker i trafikken. Tallet over omkomne holdt seg på over 500 per år utover det meste av 1970-årene, men begynte å gå noe ned på slutten av tiåret. I 1985 omkom 402, og utover i 1990-årene gikk tallene videre ned. For første gang siden 1950-årene sank tallet til under 300 (årene 1993, 1994 og 1996). Etter tusenårsskiftet sank tallene betydelig, og trenden fortsatte ytterligere det andre tiåret. I 2011 var det 169 omkomne i trafikken, og i 2020 var det under 100 omkomne i norsk trafikk for første gang siden 1940-årene.[4][5] I 2022 økte tallet på omkomne igjen.[6]
Omkomme i trafikken i NorgeRediger
| År | Omkomne[5] |
|---|---|
| 2014 | 147 |
| 2015 | 117 |
| 2016 | 135 |
| 2017 | 106 |
| 2018 | 108 |
| 2019 | 108 |
| 2020 | 93[7] |
| 2021 | 80[6] |
| 2022 | 118[6] |
ReferanserRediger
- ^ https://www.nrk.no/ostfold/dette-ma-du-gjore-hvis-du-kjorer-pa-et-dyr-1.14176072 Dette må du gjøre hvis du kjører på et dyr
- ^ Hagen, Arbeidsdokument TST/0823/97. Oslo, Transportøkonomisk institutt, 1997.
- ^ Kenya Timeline
- ^ a b Våreveger - Laveste dødstall siden 1950 (1.1.2013)
- ^ a b «Historisk lave dødstall på norske veier i 2020». Statens vegvesen. Besøkt 1. januar 2021.
- ^ a b c NRK (1. januar 2023). «118 personer omkom i trafikken i 2022». NRK. Besøkt 1. januar 2023.
- ^ «Historisk lavt antall omkomne i trafikken i 2021 | Trygg Trafikk» (norsk). Besøkt 1. januar 2022.