Bill Evans (pianist)

amerikansk jazzpianist

William John Evans (født 16. august 1929 i Plainfield i New Jersey i USA, død 15. september 1980 i New York) var en amerikansk jazzpianist. Som klassisk skolert brukte han utradisjonelle metoder i sine jazzarrangementer, deriblant en impresjonistisk spillestil med stort oktavspenn, blokkakorder, frittstående melodier og hyppige taktskifter - som i senere tid har hatt stor innflytelse på moderne pianojazz. Disse trekkene kan vi blant annet se i Bugge Wesseltofts intime pianotolkninger av klassiske sanger.

Bill Evans
Bill Evans (1961 publicity photo by Steve Schapiro).jpg
Født16. aug. 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Plainfield[5]Rediger på Wikidata
Død15. sep. 1980[1][2][4][6]Rediger på Wikidata (51 år)
Fort Lee (New Jersey)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Jazzpianist[7], komponist[8], dirigent, orkesterlederRediger på Wikidata
Utdannet ved Southeastern Louisiana University, Mannes College of MusicRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Gravlagt Baton RougeRediger på Wikidata
Medlem av The Bill Evans TrioRediger på Wikidata
Utmerkelser Grammy Lifetime Achievement Award (1994)Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
Sjanger Jazz, modal jazz, cool jazz, postbop, crossover jazzRediger på Wikidata
InstrumentPiano[9]
Aktive år19501980
PlateselskapWarner Bros. Records, Concord Records, Fantasy Records, Riverside, Riverside
IMDbIMDb
Notable verk
Waltz for Debby, Peace Piece

Evans spilte for det meste i jazztrioer akkompagnert av kontrabass og trommer. Han spilte med Miles Davis fra 1958, som den eneste hvite i bandet hans. Bill var nominert 31 ganger til Grammy og fikk syv av dem. I 1994 fikk han Grammy Lifetime Achievement Award post mortem.

Utdanning og personlig livRediger

Evans ble født i New Jersey. Han studerte klassisk komposisjon ved Southeastern Louisiana University og Mannes School of Music. I 1955 flyttet han til New York etter å ha bestemt seg for å satse på jazz fremfor klassisk fremføring. I 1958 begynte han å spille sammen med Miles Davis. Han var den eneste hvite i sekstetten, og skal ha hatt stor innflytelse på gruppens spillestil. I 1959 spilte Davis' band inn Kind of Blue, det mest solgte jazzalbumet gjennom tidene. På denne tiden arbeidet han også sammen med Chet Baker for albumet Chet.[10]

RusbrukRediger

Evans ble avhengig av heroin på 50-tallet. Han var avhengig i over 30 år, frem til sin død. Etter hans gode musikerkollega Scott LaFaros død i en bilulykke i 1961 ble Evans svært deprimert, og begynte etterhvert også med kokain, etter å ha forsøkt å slutte med heroin. Ettersom årene gikk ble Evans helse verre og verre som følge av hyppigere rusbruk. Han døde i 1980 i New York som følger av alvorlige helseplager, hovedsakelig ubehandlet hepatitt.[11]

DiskografiRediger

Riverside Records
  • New Jazz Conceptions (1956)
  • Everybody Digs Bill Evans (1958)
  • Green Dolphin Street (1959, utgitt på 70-tallet)
  • Chet (med Chet Baker 1959)
  • Portrait in Jazz (1959)
  • Explorations (1961)
  • Sunday at the Village Vanguard (1961)
  • Waltz for Debby (1961)
  • How My Heart Sings! (1962)
  • Moon Beams (1962)
  • Interplay (1962)
  • The Solo Sessions (two volumes 1963)
  • At Shelly's Manne Hole (1963)
  • Waltz for Debby (med Monica Zetterlund) (1964
United Artists Records
Verve Records
  • Empathy (1962)
  • Conversations With Myself (1963)
  • Trio '64 (1964)
  • Trio Live (1964)
  • Trio '65 (1965)
  • Bill Evans Trio with Symphony Orchestra (1965)
  • Bill Evans at Town Hall (1966)
  • Intermodulation (with Jim Hall) (1966)
  • A Simple Matter of Conviction (1966)
  • Further Conversations with Myself (1967)
  • California Here I Come (1967)
  • Bill Evans at the Montreux Jazz Festival (1968)
  • Bill Evans Alone (1968)
  • What's New (1969)
  • Alone (1969)
Columbia Records
  • The Bill Evans Album (1971)
  • Living Time: with George Russell Orchestra (1972)
MPS Records
  • Symbiosis (1974)
Fantasy Records
  • Bill Evans – Intuition (1974)
  • The Tony Bennett/Bill Evans Albu] (1975)
  • Alone Again (1975)
  • Quintessence (1976)
  • Crosscurrents (1977)
  • I Will Say Goodbye (1977)
  • Montreux III – Bill Evans & Eddie Gomez (1991)
Warner Bros. Records
  • New Conversations (1978)
  • Affinity (1978)
  • We Will Meet Again (1979)
  • You Must Believe in Spring (1980)
Milestone Records
  • Loose Blues (1982)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som William J. (Bill) Evans, Proleksis enciklopedija ID 207[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0025615[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent ID 19811, besøkt 2. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id evans-bill, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ besøkt 9. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Musicalics, Musicalics composer ID 98228, besøkt 5. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 129, fra Wikidata 
  10. ^ «The Bill Evans Webages - An Evans Biography». www.billevanswebpages.com. Besøkt 17. mars 2019. 
  11. ^ tomspainesbones (8. april 2016). «On Bill Evans, Jazz And Heroin». Tom Paines Bones (engelsk). Besøkt 17. mars 2019. 

Eksterne lenkerRediger