Bilirubin

kjemisk forbindelse

Bilirubin er et gult avfallsprodukt som dannes under nedbrytningen av hemoglobin i røde blodlegemer. Stoffet skilles vanligvis ut via galle. Urin skal ikke inneholde bilirubin. Nedbrytningsprodukter av bilirubin er årsaken til at blåmerker først blir blå (biliverdin) og siden blir gule, og farger også avføring. Ved høyt bilirubinnivå i blodet (hyperbilirubinemi) kan man utvikle gulsott (ikterus), en tilstand der man får gul misfarging av huden og konjunktiva i øynene.

Bilirubin
Bilirubin
Identifikatorer
CAS-nummer635-65-4
PubChem5280352
SMILESCc1c(c([nH]c1/C=C\2/C(=C(C(=O)N2)C=C)C)Cc3c(c(c([nH]3)/C=C\4/C(=C(C(=O)N4)C)C=C)C)CCC(=O)O)CCC(=O)O
Kjemiske egenskaper
FormelC33H36N4O6 
Molar masse584,66 g/mol

MetabolismeRediger

Bilirubin dannes i milten under nedbrytningen av gamle eller skadde røde blodlegemer, i første omgang som ukonjugert bilirubin, en lite vannløselig form. Ukonjugert bilirubin bindes til albumin og transporteres til leveren, der det konjugeres med glukuronsyre før det skilles ut i gallen til tarmen. Konjugert bilirubin blir ikke reabsorbert i tynntarmen sammen med andre gallesyrer, og går derfor videre til tykktarmen. Bakteriene i tykktarmen dekonjugerer og omdanner bilirubinet til urobilinogen, som igjen oksideres til urobilin og stercobilin, som gir avføringen den brune fargen.

DiagnostikkRediger

Mengden av bilirubin i serum er en mye brukt blodprøve for å se etter lever- og gallegangspåvirkning, samt i diagnostikk av hemolytisk anemi. Gilberts syndrom er en annen vanlig årsak til økt bilirubin i befolkningen. Bilirubinverdiene varierer gjennom dagen, og kan være dobbelt så høy på morgenen. Blodprøven bør settes i sammenheng med andre leverprøver.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ «Bilirubin». Fürst Medisinsk Laboratorium. Besøkt 28. april 2014.