Biliverdin
Biliverdin er et nedbrytningprodukt av hemoglobin i blodet. Biliverdin er grønlig av farge. Biliverdin finnes blant annet i galle, og er ansvarlig for grønnfargen. Videre nedbryting reduserer biliverdin til bilirubin, som er gult. Effekten av denne nedbrytingen kan ofte sees på blåmerker, som gjerne går gjennom en grønn eller blålig fase før de blir gule.[1]
Biliverdin er en viktig faktor i eggeskall hos spurvefugler og enkelte andre fuglegrupper, der de står for den blå fargen som er vanlig på eggeskall. Dette biliverdinet produseres i kjertlene som lager eggeskall i hunnens kloakk, ikke fra nedbrytning av blod. mengden biliverdin i et egg kan vær en indikasjon på hunnens fitness, og er derfor sannsynligvis påvirket av seksuell seleksjon.[2] Biliverdin er det aktive fargestoffet i blodet til øgleslekten Prasinohaema. Stoffet beskytter muligens disse dyrene mot malaria.[3] Det finnes også en frosk, Chiromantis samkosensis, som også har grønt blod og turkise knokler.[4]
Referanser rediger
- ^ Mosqueda, Laura; Burnight, Kerry; Liao, Solomon (august 2005). «The Life Cycle of Bruises in Older Adults». Journal of the American Geriatrics Society. 53 (8): 1339–1343. doi:10.1111/j.1532-5415.2005.53406.x.
- ^ Lote, CJ; Saunders, H (1991). «Aluminium: gastrointestinal absorption and renal excretion». Clinical science (London, England : 1979). 81 (3): 289–95. PMID 1655328.
- ^ Austin, Christopher C.; Perkins, Susan L. (august 2006). «Parasites in a Biodiversity Hotspot: a Survey of Hematozoa and a Molecular Phylogenetic Analysis of Plasmodium in New Guinea Skinks». Journal of Parasitology. 92 (4): 770–777. doi:10.1645/GE-693R.1.
- ^ Lee Grismer, L.; Thy, Neang; Chav, Thou; Holden, Jeremy (2007). «A New Species of Chiromantis, Peters 1854 (Anura: Rhacophoridae) from Phnom Samkos in the Northwestern Cardamom Mountains, Cambodia». Herpetologica. 63 (3): 392. doi:10.1655/0018-0831(2007)63[392:ANSOCP]2.0.CO;2.