Bilfronten var et navn brukt av to pressgrupper som var aktive henholdsvis i 19371940 og 19551961, og som begge drev lobbying for en mer bilvennlig politikk.

Perioden 1937–40 rediger

I februar 1937 sendte Bilfronten en deputasjon til Stortinget, med protester mot veibudsjettet. På denne tiden hadde Arbeiderpartiet regjeringen, og fronten fikk fyldig og velvillig mediedekning i Aftenposten, den gang et organ for opposisjonspartiet Høire. Til deltagerne hørte representanter for Norges Automobil-Forbund (NAF), Kongelig Norsk Automobilklub, Nyttekjørernes Felleskomité, Norges Lastebileier-Forbund og Norges Drosjeeier-Forbund. Fronten krevde bl.a. mer penger til veier, lavere toll på biler og lavere bensinavgift. I tillegg fremholdt en at «gummiskatten, kr 3,- pr. kg, er en helt urettferdig skatt, idet denne premierer dårlige veier».[1]
     På et møte i januar 1938 vedtok fronten enstemmig at den foreslåtte økning av bensinavgiften var høyst urimelig, og en ny deputasjon søkte foretrede for Stortinget og Regjeringen[2]. I stortingesdebatten om den samme avgiften tok flere talere fra Arbeiderpartiet (som nå hadde regjeringen) kraftig avstand fra Bilfronten, mens andre forsvarte det de kalte spontane aksjoner mot bensinavgiften.[3].

Tidlig etterkrigstid rediger

I 1948 ble en annen frontorganisasjon stiftet, med støtte fra bl.a. NAF og store deler av bilbransjen. Den tok navnet Opplysningsrådet for Biltrafikken (OFB) og ble snart den norske avdeling av International Road Federation. Den hadde omtrent samme formål som Bilfronten, og lobbying var viktig også for OFB. Den la etter hvert større vekt på samarbeid med det offentlige.

Perioden 1955–61 rediger

På et møte i KNA ble 7. februar 1955 en ny organisasjon ved navn Bilfronten opprettet, med protester mot bilavgiftene som hovedsak[4]. Dette skulle forbli viktig for organisasjonen, som også motarbeidet statens restriksjoner på import og salg av biler, iallfall inntil bilrasjoneringen ble opphevet i 1960. Den agiterte også for bedre veier.
     «Bilfronten representerte den hemningsløse reklame for bilens fortreffelighet.» Den målbar «de meninger som ble forfektet av bilbransjen og av bilorganisasjonene, klarere argumentert.»[5] Fronten ble dannet eller iallfall drevet av de mest ekstreme bilforkjemperne innen bl.a. NAF, KNA, Norsk Motorklubb og bilbransjen. Derimot later det ikke til at den hadde støttespillere fra rutebil- og lastebilnæringen, slik navnebroren fra 1930-årene hadde hatt. Hvorvidt dette skyldes interessemotsetninger innen bilismen eller at disse næringene foretrakk det mer moderate OFB, er ikke kjent. Bilfrontens virksomheten kan ha vært for vulgær for deler av bilbransjen[6]. Våren 1959 arrangerte fronten en demonstrasjon mot bilavgiftene, da en bilkortesje kjørte gjennom Oslo med plakater som inneholdt paroler mot de samme avgiftene[7]. Før kommunevalget sendte den ut brev hvor folk ble bedt å stryke kandidater som ikke delte frontens oppfatninger om biler og bilisme[8].

Sverige rediger

I 1979 ble en organisasjon ved navn Bilfront stiftet i Sverige[9]. Både denne og det etterfølgende nettverket ved samme navn stod og står for mye av det samme som den norske Bilfronten fra 1950-årene. Den har lagt stor vekt på protester mot bilavgifter og offentlig støtte til kollektivtrafikk. En viktig forskjell fra 1950-årene var at bilenes forurensninger og andre miljøskader var blitt langt mer kjent, og helt siden starten har miljøbevegelsen vært en hovedmotstander for denne fronten. Til miljøbevegelsen regnes også Greenpeace og Gröna bilistar (som «Motarbetar bilism under ett relativt bilvänligt namn»), men som likevel ikke nådde opp i konkurransen med fremtredende politikere (særlig fra Miljöpartiet) da fronten i 2010 delte ut sin Årets Miljöhycklare-pris.[10][11][12]. Andre merkesaker er høyere fartsgrenser istedenfor høyere fartsbøter og fotobokser, og et krav om at syklistene betaler for sykkelveiene.

Andre betydninger rediger

Bilfronten har også andre betydninger i norsk:

  • Frontpartiet på en bil, f.eks. «Gjemte hasj i bilfronten»[13]. Så også i svensk, f.eks. «Tjuvar stal hela bilfronten»[14] – og i tysk (Autofront).
  • Nyheter og annet som har med bilsektoren eller bilismen å gjøre (så også på svensk), f.eks. «nytt fra bilfronten» og «Vi ønsker å oppgradere på bilfronten på grunn av barnevogn og hundebur»[15]. Denne bruken av -front ble vanligere etter 2. verdenskrig.
  • Flere nettsider med nyheter fra bilsektoren, f.eks. en Facebook-side som «skal drive med nysgjerrig testing av biler, deling og oppdatering av det som skjer på bilfronten»[16].
  • Synonymt med bilismelobbyen, særlig fra motstanderne av denne.

Referanser rediger

Kilder rediger