Betsy Louise Gude Scholz Agnus

tysk-norsk billedkunstner

Betsy Louise Gude Scholz Agnus (født 19. september 1887 i Berlin, død 7. mai 1979 i Oslo) var en tysk-norsk billedkunstner.[4]

Betsy Louise Gude Scholz Agnus
Født19. sep. 1887[1][2]Rediger på Wikidata
Berlin
Død7. mai 1979[1][2]Rediger på Wikidata (91 år)
Oslo
BeskjeftigelseIllustratør, kunstmaler Rediger på Wikidata
FarRichard Scholz
MorAgnes Charlotte Gude
NasjonalitetDet tyske keiserrike
Norge
GravlagtVår Frelsers gravlund[3]

Familie rediger

Hun var datter av den tyske maleren Richard Scholz og norske Agnes Charlotte Gude. Morfaren var maleren Hans Gude. Hun var oppkalt etter mormoren Betsy, født Anker. Gjennom moren var hun i familie med blant andre Ivo Caprino, Bjarne Sandemose og Iben Sandemose.

Kunstnerisk virke rediger

Hennes første publiserte arbeid var illustrasjonene til billedboken Norske Barnesange, som ble utgitt på Jacob Dybwads forlag i 1905.[5] Det har blitt oppgitt i litteraturen om norske barnebøker at hun kun var femten år ved denne kunstneriske debuten,[6][7] men i 1905 var Betsy Gude 18 år gammel. Imidlertid oppklarer en samtidig bokanmeldelse at illustrasjonene ble påbegynt da kunstneren var femten år.[8] Hennes far Richard Scholz hadde på slutten av 1800-tallet illustrert en serie tyske barnebøker, og dette kan ha inspirert datteren. I desember 1905 anmeldte avisen Bergens Tidende flere barnebøker, og om Betsy Scholz' utgivelse skrev anmelderen med initialene L-H:

„Den tredje Billedbog Norske Barnesange med Billeder af Betsy Gude Scholz der heldigvis har stivt Bind og Shirtingsryg, saa den kan vare en Stund, er den mest kunstneriske af Julens Billedbøger siger Christian Krohg. Vi skyver hans Autoritet i Forveien for vor varme Anbefaling af det yndige Hefte, hvis Billeder er paabegyndt af et Barnegeni i 15 Aarsalderen og fuldendt af en syttenaarig Pige. En saadan Bog er ligesaa kjær for den Voksne som for Barnet. Musiken i den letteste Pianoudsættelse følger til Vuggesangen om Sorte Douglas; der henvises ogsaa til, hvor Melodierne findes til de fleste andre af Bogens Barnesange. Jo længer man ser paa Billederne, desto mere liger man dem og forstaar, at Bogen ogsaa vil glæde og blive værnet om af den voksne Læser i de Hjem, hvor den kommer ind som Gjest til Barnene.“[8]

Etter kunststudier i Dresden ble hun elev ved Académie Colarossi i Paris. Der studerte hun i tre år, og siden fortsatte hun studiene ved Byam Shaw School of Drawing and Painting i London i til sammen seks år.[4] I studietiden i London fikk hun stipend («scholarship») for «life», «stillife», «composition» og «landscape».[9]

I 1899 ble hun tildelt «Lord Leighton's Prize» i Exeter, og mottok samtidig påskjønnelsen «honorary mention» fra maleren Frederik Watts, som var medlem av Royal Academy of Arts.

I 1915-1916 stilte hun ut i Royal Academy i London. Hun hadde også utstillinger i Oslo i 1922 og i 1926.[9]

I 1984, fem år etter Betsy Scholz' død, utga Cappelen forlag sangboken Barnas beste : Barnas første, der sangene Pitt Pott Nøtt og En liten jente ("Hvor skal du hen, vesle jente? - Bort og plukke nøtter, kan du tenke!") var ledsaget av Scholz' illustrasjoner.[10]

Hun er gravlagt i Gudefamiliens gravsted på Vår Frelsers gravlund i Oslo.[11]

Referanser rediger

  1. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, oppført som Betsy Agnus, Norsk kunstnerleksikon ID Betsy_Agnus, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b KulturNav, oppført som Betsy Agnus, KulturNav-ID 94635425-149a-4988-ad58-e34a5d19031c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 14. september 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Sørensen, Bodil (20. februar 2017). «Betsy Agnus». Norsk kunstnerleksikon (norsk). Besøkt 13. september 2017. 
  5. ^ Samlet og utarbeidet av H. J. Haffner (1912). Norsk Bokfortegnelse 1901-1910. Kristiania: Den norske Boghandlerforenings forlag. s. 24. 
  6. ^ Christensen, Bente (1989). Barnelitteratur : artikkelsamling fra et seminar i barnelitteraturforskning, Lysebu, 26.-28. januar 1989. Trondheim: Barnebokinstituttet. s. 68. 
  7. ^ Hassel, Marit (1999). Barndomsbilete i norske biletbøker 1888 - 1919. Oslo: Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Seksjon for nordisk språk og litteratur, Universitetet i Oslo. s. 56-61. 
  8. ^ a b Barnenes og den tidlige Ungdoms Julebord 1905. Bergen: Bergens Tidende. 22. desember 1905. 
  9. ^ a b Betsy Gude 75 år. Oslo: Arbeiderbladet. 18. september 1962. 
  10. ^ Ørjasæter, Tordis; Olsen, Vivian Zahl (1984). Barnas beste. Oslo: Cappelen. s. 28–29. ISBN 8202098629. 
  11. ^ «Gravnr: 01.900.00.001 / Vår Frelsers gravlund». Gravferdsetaten i Oslo. Besøkt 14. september 2017. 

Eksterne lenker rediger