Richard Scholz

tysk billedkunstner

Christian Wilhelm Ernst Richard Scholz (født 29. desember 1860 i Hannover, død i 1939) var en tysk billedkunstner.

Richard Scholz
Født29. des. 1860[1][2][3]Rediger på Wikidata
Hannover[4]
Død1939[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
EktefelleAgnes Charlotte Gude (19031929)[5]
BarnBetsy Louise Gude Scholz Agnus
NasjonalitetDet tyske keiserrike
Medlem avCorps Saxonia Karlsruhe

Maleriet Damen-BIldnis av Richard Scholz, avbildet i Illustrierter Katalog der Münchener Jahresausstellung von Kunstwerken Aller Nationen im königl. Glaspalaste 1890, utgitt primo september 1890 i München.
Maleriet Schluss der Sitzung, avbildet i Offizieller Katalog der Münchener Jahres-Ausstellung 1898 im Kgl. Glaspalast, 2. Ausgabe, Verlag der Münchner Künstlergenossenschaft, München 1898
Omslaget til boken Hänsel und Gretel, utgitt i 1914.

Familie rediger

Han var sønn av teaterdirektøren, kapellmesteren, dirigenten og komponisten Bernhard Scholz og Marie Luise Seyler.[6][7]

Han giftet seg med norske Agnes Charlotte Gude, som var datter av kunstnerkollegaen Hans Gude. Scholz hadde i lang tid delt husvære med Agnes' bror Nils Gude i Berlin.[8] Sammen fikk ekteparet datteren Betsy Louise Gude Scholz Agnus (1887–1979), som også ble billedkunstner.[9]

Kunstnerisk virke rediger

Fra 1877 til 1880 studerte han ved Kunsthochschule Karlsruhe der han hadde Ernst Hildebrand som lærer.[10] Hans kunstneriske stil var påvirket av uttrykket til maleren Karl Gussow, som han ble kjent med da han i 1880 fulgte sin lærer Ernst Hildebrand til Kunstakademie Berlin.[11]

I 1894 flyttet han til Dresden, i 1898 til München[12], i 1909 til Gaschurn i delstaten Vorarlberg)[13] og så tilbake til München som professor og kunstmaler.

I tillegg til å virke som kunstmaler illustrerte han en serie barnebøker, der nummer 5 i rekken bar tittelen Hänsel und Gretel (Hans og Grete).[14][15] for forlaget Josef Scholz i Mainz.[16] Dette forlaget var stiftet av Richard Scholz' farfar.

På den årlige utstillingen i utstillingsbygget Glaspalast i München stilte han i 1890 ut verkene Treiber auf der Spur og Damen-Bildnis, og i 1898 stilte han samme sted ut de tre verkene Mittagsonne auf der Malser Heide, Spätnachmittag (Nähe des Haidersees) og Partie aus Trafoi.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11691176X, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 231061, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Benezit Dictionary of Artists, Benezit-ID B00164643, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ nkl.snl.no, besøkt 29. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Mal:LAGIS
  7. ^ Mitteilungen, Band 26, Deutscher Alpenverein, 1900, S. 129 [1]
  8. ^ Der Bär von Berlin: Jahrbuch des Vereins für die Geschichte Berlins, Bände 40-43, Verein für die Geschichte Berlins., 1991, S. 119 [2]
  9. ^ Sørensen, Bodil (20. februar 2017). «Betsy Agnus». Norsk kunstnerleksikon (norsk). Besøkt 14. september 2017. 
  10. ^ Johann Peter Blank (Hrsg.): Große Corpsliste der Saxonia Karlsruhe, Karlsruhe, 1973
  11. ^ Gustav Ebe: Der deutsche Cicerone: Malerei deutsche Schulen, O. Spamer, 1898, S. 458 [3]
  12. ^ Hans Ries: Illustration und Illustratoren des Kinder- und Jugendbuchs im deutschsprachigen Raum 1871–1914, Osnabrück: H. Th. Wenner 1992, S. 864
  13. ^ Josef Zurkirchen, Heimatbuch Gaschurn – Partenen., Gaschurn 1985, S. 99
  14. ^ Goethezeitportal von Prof. Dr. Georg Jäger
  15. ^ Regina Freyberger: Märchenbilder--Bildermärchen: Illustrationen zu Grimms Märchen, 1819–1945 : über einen vergessenen Bereich deutscher Kunst, Athena, 2009, S. 650 [4]
  16. ^ Heike Kornfeld: Die Entwicklung des Druckgewerbes in Mainz: vom Beginn des 19. Jahrhunderts bis zum Ausbruch des Ersten Weltkrieges (1816–1914), Stadtarchiv Mainz, 1999, S. 148 [5]