Bethylidae er en familie av stilkvepser. Artene er små, gjerne maurlignende, og opptrer stort sett som parasitoider som snylter på larver av biller og sommerfugler. Man kjenner ca. 2200 arter i verden, omtrent 225 er funnet i Europa og 14 arter er funnet i Norge.

Bethylidae
Nomenklatur
Bethylidae
Populærnavn
Flathodeveps
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
OverfamilieChrysidoidea
Økologi
Antall arter: ca 2200 i verden, ca. 225 i Europa, 12 i Norge
Habitat: parasitoider
Utbredelse: alle verdensdeler, mest i tropene
Inndelt i

Utseende rediger

Små (1,5 – 10 mm, vanligvis 3 – 4 mm lange), oftest svarte eller rødlige vepser. Hodet er nokså stort og kantete, gjerne lenger enn bredt. Antennene er trådformede, ganske korte til temmelig lange, og har vanligvis 12 ledd hos hunnene, 13 hos hannene. Kroppen er slank og mer eller mindre sylindrisk, med markert "vepsetalje" mellom forkropp og bakkropp. Beina er temmelig korte. Vingene er smale, mange arter er vingeløse. De har 6-10 lukkede celler i forvingen, men ingen i bakvingen. Bakkroppen er slank og mer eller mindre sylindrisk, hunnens eggleggingsrør stikker ikke ut utenfor bakkroppsspissen.

Levevis rediger

Bethylidene er parasitoider som særlig angriper larver av biller og sommerfugler. Deres slanke kroppsform gjør at de kan krype inn nesten over alt, og mange er knyttet til larver som fører et skjult levevis inne i tunneler i ved, matvarer eller lignende. Et spesielt trekk er at noen arter har en form for yngelpleie. Ulikt de fleste andre snyltevepser blir hunnen værende ved den angrepne vertslarven, som den har lammet med et giftig stikk, og hjelper larvene sine. Ganske mange arter angriper insekter som gjør skade på lagrede matvarer (for eksempel melbiller, melmøll og klannere) og der er derfor å regne som nyttedyr. Noen arter fra varme strøk er spredt over det meste av verden med sine vertsdyr. Noen arter er benyttet til biologisk bekjempning.

Systematisk inndeling rediger

Treliste

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger