Bertha Ræstad

Bertha Ræstad (født 11. juli 1887 i Kristiania,[1] nåværende Oslo, død 8. juni 1959) var en norsk skuespiller og teatersjef.[2]

Bertha Ræstad
Bertha Ræstad.jpg
Født11. juli 1887Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Død8. juni 1959Rediger på Wikidata (71 år)
Søsken Arnold Christopher RæstadRediger på Wikidata
Beskjeftigelse SkuespillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Skuespiller Bertha Ræstad (1887-1959). Rollebilde fra "Amelie" på Centralteatret, Kristiania. «Centralteateret. "Amelie". Frk. Bertha Ræstad.». DigitaltMuseum. Besøkt 14. september 2016. 

FamilieRediger

Bertha Ræstad var datter av handelsfullmektig Christopher Andreas Ræstad og Maren Gjertine Monge. Hun var søster av statsråd (V), jurist og nasjonaløkonom Arnold Christopher Ræstad.

Liv og VirkeRediger

Bertha Ræstad debuterte 27. mars 1906Fahlstrøms Theater i rollen som Miss Deacon i stykket Mama Colibri. Sesongen 1906-1907 medvirket hun på Nasjonalturneen under ledelse av Ludovica Levy.

I Perioden 1908-1922 var hun ansatt ved Centralteatret, med et avbrudd i 1912, da hun sammen med Anton Heiberg ledet sitt eget teater på Tivoli, der hun blant annet spilte August Strindbergs Frøken Julie.

I periodene 1922-1927 og 1929-1936 var Ræstad ved Nationaltheatret, og i årene 1929–1936 ved Det Nye Teater. På Nationaltheatret spilte hun blant annet Katharina i William Shakespeares Troll kan temmes og Dordi i Hans E. Kincks Driftekaren.

Ræstad trakk seg tilbale fra scenen for godt etter 9. april 1940.[2]

I 1911 medvirket hun i stumfilmen Under forvandlingens lov.[3] Hennes opptreden i filmen bestod i at hun danset cake-walk på scenen i en friluftsvarieté-forestilling som to av hovedpersonene overværer.[4]

Teaterroller i utvalgRediger

FilmografiRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Bertha Ræstad». Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad. Digitalarkivet. Besøkt 11. juni 2016. 
  2. ^ a b «Bertha Ræstad». Store norske leksikon. Besøkt 11. juni 2016. 
  3. ^ «Bertha Ræstad». IMDb.com. Besøkt 11. juni 2016. 
  4. ^ Filmen i Norge: norske kinofilmer gjennom 100 år. Oslo: Det norske filminstituttet. 1995. s. 75. ISBN 8241701950. 
  5. ^ Ludovica Levy. Teatermuseets venner. 1999. s. 47. ISBN 8291856028. 
  6. ^ Dagbladet 1909.02.17. Norge, Oslo. 1909. s. 2. 
  7. ^ Rønneberg, Anton (1949). Nationaltheatret gjennom femti år. Gyldendal. s. 88. 
  8. ^ Arbeidet 1922.06.14. Norge, Hordaland, Bergen. 1922. s. 3. 
  9. ^ Rønneberg, Anton (1949). Nationaltheatret gjennom femti år. Gyldendal. s. 88. 
  10. ^ Rønneberg, Anton (1949). Nationaltheatret gjennom femti år. Gyldendal. s. 88. 
  11. ^ Rønneberg, Anton (1949). Nationaltheatret gjennom femti år. Gyldendal. s. 88. 
  12. ^ Rønneberg, Anton (1949). Nationaltheatret gjennom femti år. Gyldendal. s. 88. 
  13. ^ Rønneberg, Anton (1949). Nationaltheatret gjennom femti år. Gyldendal. s. 88. 

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger