Bertha Hansen
Bertha Hansen (1870–1963) var en norsk frelsesoffiser.
| Bertha Hansen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 1. jan. 1870[1][2][3] Christiania[2] | ||
| Død | 2. aug. 1963[4][1][5] (93 år) | ||
| Beskjeftigelse | Frelsesoffiser | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[4] | ||
Hansen var den første norske som meldte seg til tjeneste som offiser i Frelsesarmeen etter at organisasjonen kom til Norge 22. januar 1888. Hun møtte Frelsesarmeen på Grønland rett etter at de var startet opp på Grønland den nevnte datoen. Av nysgjerrighet gikk hun på møte og da stabsoffiser Jeanna Corneliussen etterlyste noen som «ville ofre seg for Gud», følte unge Bertha at dette var hennes plass.
Kadett rediger
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Frelsesarmeen |
| Bakgrunn |
| Viktige personer |
Hansen ble aldri innvidd som soldat i Frelsesarmeen, det var det ikke tid til. Hun ble ført opp som kadett den 6. april 1888. Det var ingen offisersskole og hun hadde heller ikke noen uniform til å begynne med. Umiddelbart etter at hun ble offiser ble hun sammen med løytnant Amalie Olsen sendt til Kongsberg.
Etter ett halvt år i Kongsberg, dro Hansen videre til Drøbak. I mellomtiden hadde hun gått på krigsskolen to måneder og ble kaptein med en gang.
Fengsel rediger
Etter fem måneder i Drøbak ble hun sendt til Kragerø for å åpne korps der, sammen med seg hadde hun løytnant Augusta Skoog. 2. september 1889 åpnet Kragerø Korps. Vekkelsen startet og mange ble frelst.[trenger referanse] De lokale myndigheter så ikke på dette med blide øyne og da det hadde vært noen tilfeller av sykdomsutbrudd benyttet man dette som påskudd for å gi møteforbud for «den nye sekta».[trenger referanse] Men da det viste seg at ingen andre hadde noe slikt møteforbud, begynte offiserene å ha møter igjen. Dette resulterte i at Hansen fikk fem dager på bann og brød i fyllearresten, dømt for gateuro. I «velkomstmøte» etter at hun slapp ut fra fengselet ble 20 mennesker frelst.[trenger referanse]
42 år i aktiv tjeneste rediger
I løpet av sin 42 årige tid i aktiv tjeneste, var Hansen i alle år i menighetsarbeid, bortsett fra syv år i administrative stillinger ved Frelsesarmeens hovedkvarter. Hun hadde stillinger som korpsoffiser, divisjonssjef eller som assisterende feltsjef, noe hun var til hun ble pensjonist i 1930. I 1920-24 var hun leder for alt Frelsesarmeens barne- og ungdomsarbeid.
Venn med Thorvald Tu rediger
Hansen var også en god venn av forfatteren Thorvald Tu, som i sin ungdom hadde vært soldat i Frelsesarmeen Bryne korps. Tu skrev på oppdrag fra Bertha Hansen en mengde sanger til Frelsesarmeen. Ingen av disse sangene er spesielt kjent idag, men de brukes av og til. En av dem heter «Glem ikke gleden», og ble skrevet etter at Bertha Hansen på sin 80-årsdag hadde holdt en tale om nettopp gleden.[trenger referanse]
Gammel rediger
Hansen levde til hun var 93 år, og opplevde blant annet Frelsesarmeens 75-årsjubileum i Norge i januar 1963.
Referanser rediger
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nationen, utgitt 30. desember 1959, «Oberstløyntnant Bertha Hansen, Oslo, Norges første frelsesoffiser, fyller 90 år 1. januar»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Bertha Hansen, (01.november 1870 - 02.august 1963).», besøkt 18. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Bertha_Hansen[Hentet fra Wikidata]