Bernt Johannessen
Bernt Johan Johannessen[1] (født i 1859 i Bergen[1], død 28. desember 1907[2][3]) var en norsk skuespiller. Han var en av de mest kjente skuespillerne ved Den Nationale Scene i Bergen i annen halvdel av 1800-tallet
Bernt Johannessen | |||
---|---|---|---|
Født | 1859 Bergen | ||
Død | 1907 | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller | ||
Ektefelle | Laura Elvig | ||
Barn | Svanhild Johannessen Borghild Johannessen | ||
Nasjonalitet | Norge |
Teaterkarrieren
redigerBernt Johannessen debuterte som skuespiller på Bergens Theater i januar 1877.[1]
Han fikk umiddelbart renommé som en dyktig skuespiller, og ble raskt en av publikumsfavorittene i Bergens teaterliv. Han gjorde også gjestespill andre steder, blant annet på Kristiania Theater og i Stockholm. I 1886 skrev signaturen G.A.D. en omtale i Dagbladet av Bergens Theater, der skribenten presenterte leserne for fire av teaterets skuespillere. Avsnittet om Bernt Johannessen innledet G.A.D. slik:
«Bernt Johannessen er født Komiker.»[4]
Litt senere i samme artikkel opplyste G.A.D.:
«Som en god Støtte for sit Talent har Johannessen ogsaa en vakker, kraftig, omfangsrig Baryton, som han bruger med megen Færdighed.»[4]
Johannessens kollega Octavia Sperati ga i 1916 ut en erindringsbok med tittelen Fra det gamle komediehus, der Bernt Johannessens rolleprestasjoner er nevnt en rekke ganger. Blant annet forteller Sperati i forbindelse med minnet om lystspillet Ultimo av Gustav von Moser at:
«ældre teatergjængere frydes endnu ved erindringen om Bernt Johannessens professor Wilmer, han med de «gule øine». Skjændescenerne mellem ham og broderen, konsul Wilmer, blev rene virtuosnumre, som altid satte tilskuerne i vild henrykkelse.»[5]
I en senere passasje roser Sperati rolleprestasjonen til Johannessen i Den politiske kannestøper av Ludvig Holberg:
«Kandestøperdrengen Bernt Johannessen var let paa fot, rap paa tunge og lys i indfald. Hans elskværdighet og lune gjorde kandestøperdrengen til alles yndling.»[5]
Billedkunst
redigerBernt Johannessen var også en dyktig tegner. I 1886 donerte han en rekke portretter utført i kullstift til den basaren som ble avholdt før jul for å samle inn penger til videre teaterdrift.[6]
Familie
redigerBernt Johannessen var far til skuespilleren Borghild (Johannessen) Klouman og til Svanhild (Johannessen) Aabel. Borghild giftet seg med skuespiller og tegner Thoralf Klouman, som ble foreldre til blant andre musikeren Carsten Klouman og skuespilleren Wenche Klouman. Svanhild giftet seg med skuespilleren Hauk Aabel, og de ble foreldre til skuespillerne Per Aabel og Andreas Aabel.
Referanser
rediger- ^ a b c «Skuespiller Bernt Johannessen». Stavangeren. 31. januar 1885.
- ^ «(Dødsannonse) Min mand Skuespiller Bernt Johannessen døde i dag af Hjertelammelse.». Morgenbladet. Oslo. 2. januar 1908.
- ^ «Skuespiller Bernt Johannessen». Social-Demokraten. Oslo. 6. januar 1908.
- ^ a b G.A.D. (3. desember 1886). «Bergens Theater». Dagbladet. Oslo.
- ^ a b Sperati, Octavia (1916). Fra det gamle komediehus. Gyldendal.
- ^ «Theater-Basaren». Bergens Adressecontoirs Efterretninger. 4. desember 1886. «Selve Salen var baade pragtfuldt og smagfuldt dekoreret. (---) Galleriet rundt var der anbragt en Række raske og vellykkede Portræt-Medaljongs i Kultegninger af den anden nationale Scenes første Instruktør, afdøde Widstrøm, fremdeles af Fru Wolf, Fru Juell og Fru Heiberg og af Johannes Brun, From, Garmann, Johannessen og Halvorsen. Noget brud paa Diskretion tror vi ikke, vi gjøre os skyldige i ved at fortælle, at disse Tegninger er udførede af vor alsidige Kunstner, hr. Bernt Johannessen.»
Eksterne lenker
redigerArtikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata