Åpne hovedmenyen

Octavia Sperati (skuespiller)

norsk skuespiller
Artikkelen omhandler skuespilleren Octavia Sperati. Se annet sted for Octavia Sperati, et band som har tatt navn etter skuespilleren.
Octavia Sperati
Octavia Sperati i Kalifen paa Eventyr.jpg
Octavia Sperati i stykket Kalifen paa Eventyr.
Født19. februar 1847
Kristiansand[1]
Død22. mars 1918 (71 år)
Bergen
Ektefelle Robert F. A. Sperati
Barn Robert Sperati
Beskjeftigelse Skuespiller
Nasjonalitet Norge

Octavia Salmine Sperati (født 19. februar 1847 i Kristiansand, død 22. mars 1918 i Bergen) var en norsk skuespiller, opprinnelig født Svendsen.

Hun debuterte i 1865 på Centralteatret i Akergaten i stykket Gamle Minder, samtidig som hun bodde og arbeidet i sin tante Marthine Lunds fotoatelier. Senere var hun en tid knyttet til den norske scene i Møllergaden 1. Hun gikk derfra til Den Nationale Scene i Bergen, da denne startet i 1876. Dette holdt til i Komediehuset på Engen, hvor Ole Bulls Norske Theater hadde drevet sin virksomhet fra 1850 til 1863. Det hadde senere vært leid ut til omreisende teatertrupper.

Octavia Sperati oppnådde anerkjennelse for sine Ludvig Holberg-roller, og for sine Ibsen-tolkinger. Spesielt hennes fremstilling av Gina Ekdal ved verdenspremieren på Vildanden den 9. januar 1885 (Sperati 1916:103-107). I 1901-02 spilte hun rollen som Lona Hessel i Samfundets Støtter.

FamilieRediger

Hun ble gift med kapellmester Robert Ferdinand Arnold Sperati (1848–84), som var sønn av dirigenten og komponisten Paolo Sperati (1821–84). Sønnen Robert Sperati (1872–1945) ble skuespiller, og hadde tidlige stumfilmroller. Datteren Alvilde Sperati (1873–1946) ble skuespiller og operettesanger ved Den Nationale Scene.

TriviaRediger

  • I forbindelse med førsteoppførelsene av VildandenDen Nationale Scene i 1885, mente Octavia Sperati at det var erfaringen fra praktisk fotografisk arbeid i tante Marthine Lunds atelier i Kristiania som gjorde at hun kunne spille rollen som Gina Ekdal så naturlig:
 Hvad der bidrog til at hjælpe mig utover al mystik og ind i virkeligheten og bidrog til at jeg helt indforlivedes med og utformet min rolle i dens mange detaljer, var den omstændighet, at Gina Ekdal er saa rikelig velsignet med arbeide - alle mulige slags gjøremaal. Hun sliter og stræver ustanselig fra morgen til kveld for at skaffe mat og øl, hun fotograferer og lapper, lægger i ovnen hos den «logerende», lager sildesalat og lærer sig til at forsage og spare for sig selv. 
– Octavia Sperati: Fra det gamle komediehus. 1916, s. 106.
  • Octavia Speratis portrett var det eneste som var intakt etter brannen ved Den Nationale Scene i 1983, en hendelse som fikk sin supranormale forklaring i påstanden at førsteinspisient Jørgen Fogge hevdet å ha hørt hennes stemme midt i flammehavet.[2]

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ https://snl.no/Octavia_Sperati
  2. ^ Møtte teatrets gjenferd i Bergens Tidende (13.4.2000)