Bergens Privatbank

Bergens Privatbank ble etablert i 1855 på Torgallmenning 2 som den første rene forretningsbanken i Norge. Næringslivet i Bergen stod bak, ut fra et ønske om bedre tilgang til langsiktige lån.

Bankens ekspedisjonslokale i Bergen var fra 1967 plassert i de tidligere lokalene til Bergen børs på Vågsallmenningen.

I 1975 slo Bergens Privatbank seg sammen med Bergens Kreditbank og dannet Bergen Bank, senere DnB, nå DNB Bank.

Hovedbygningen i Bergen sentrum

Bankens hovedbygning (til høyre for billedrammen) kom opp i 1913 og var blant de få som klarte seg gjennom bybrannen i 1916. Fasaden er i hugget stein («råkopp»). I 1965 overtok banken nabobygget som ligger ut mot Vågsallmenningen, tidligere Bergen børs, som deretter ble ekspedisjonslokale. I 2007 ble hovedbygget solgt til Odfjell eiendom, og fra 2014 har det vært innredet til hotell og varehus. I den tidligere ekspedisjonen (bygningen ut mot Vågsallmenningen) har det vært en rekke restauranter.

Bankhvelvets dør var bestilt av den russiske tsar og kom fra S.J. Arnheims fabrikk i Badstraße 40/41 i Ortsteil Gesundbrunnenn i Berlin.

Bankhvelv med tsarens dør

Bankhvelvet i kjelleren ble utstyrt med en massiv dør bestilt til tsar Nikolaj i St. Petersburg og laget ved Arnheim-fabrikken i Berlin, grunnlagt i 1833 av jøden Simon Joel Arnheim (1802-75) og tvangsavviklet av nazistene i 1938. Under første verdenskrig kunne Tyskland og Russland ikke handle med hverandre uten en mellommann fra et nøytralt land som Norge. Handelen ble derfor ordnet via Bergen, men da hvelvdøren ankom Bergen for videresending til tsaren, var den russiske revolusjon brutt ut, så endestopp ble Bergens Privatbank som dør i Skandinavias største bankbokshvelv. Den metertykke hvelvdøren veide flere tonn, men kunne lukkes med håndkraft av bare én person. I løpet av 2012 tømte banken hvelvet, som i tillegg til bankbokser også hadde rom der større kunstgjenstander kunne lagres. Leie av en bankboks kostet årlig mellom kr 300-1.000, avhengig av størrelsen. Rundt årsskiftet var det vanlig å redusere sin formue ved å ta ut kontanter og deponere dem i bankboks til litt ut på nyåret. Før helautomatiseringen i 2001 hadde hvelvet to betrodde ansatte, en bestyrer og en assistent. Siden de ikke fikk noe dagslys, hadde de litt kortere arbeidstid enn sine kolleger. Alle ansatte i hvelvet var menn, helst med bakgrunn fra politi- eller revisoryrket. To personer og to nøkler måtte til for å åpne en bankboks, men fra 2001 fikk kundene selv åpne - med et nøkkelkort som ga adgang til hvelvet, og en nøkkel til selve boksen.

Mellomkrigstiden

I 2012, under arbeidet med å skrive bankens historie, ble det funnet en pakke i bankens arkiver merket «Pakken skal kun åpnes av bankchefen». Den inneholdt et brev fra juni 1933 som innvilger et lån til varehuset Wallendahl. Banksjefen i Bergen avslutter brevet til sjefen i Oslo med at han må få brevet i retur, slik at ingen andre får se det. Det var Norges bank han tenkte på. Etter at over 100 norske banker gikk konkurs på slutten av 1920-tallet, forsøkte sentralbanken å hindre banker i å låne penger til tapsprosjekter. Norges bank var særs kritisk til at Bergens Privatbank overtok eierskapet i flere virksomheter for å redde arbeidsplassene. Blant de virksomhetene Privatbanken reddet fra konkurs, var Sundt varemagasin og Wallendahl, Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri, F. Beyer bokhandel og Ditlef Martens bakeri. Privatbankens gjentatte brudd på regelverket fra 1924 førte til et anstrengt forhold til Norges bank i mellomkrigstiden - selv om Privatbanken tok samfunnsansvar ved å hjelpe bedrifter over kneiken i en vanskelig tid. Wallendahl forble i Privatbankens eierskap til 1980-tallet, da rederiet Westfal-Larsen overtok.