Bergens Privatbank

Bergens Privatbank ble etablert i 1855Torgallmenning 2 som den første rene forretningsbanken i Norge. Næringslivet i Bergen stod bak, ut fra et ønske om bedre tilgang til langsiktige lån.[1]

Bankens ekspedisjonslokale i Bergen var fra 1967 plassert i de tidligere lokalene til Bergen børsVågsallmenningen.

I 1975 slo Bergens Privatbank seg sammen med Bergens Kreditbank og dannet Bergen Bank, senere DnB, nå DNB Bank.

Hovedbygningen i Bergen sentrumRediger

Bankens hovedbygning (til høyre for billedrammen) kom opp i 1913 og var blant de få som klarte seg gjennom bybrannen i 1916. Fasaden er i hugget stein («råkopp»). I 1965 overtok banken nabobygget som ligger ut mot Vågsallmenningen, tidligere Bergen børs, som deretter ble ekspedisjonslokale. I 2007 ble hovedbygget solgt til Odfjell eiendom, og fra 2014 har det vært innredet til hotell og varehus.[2][3] I den tidligere ekspedisjonen (bygningen ut mot Vågsallmenningen) har det vært en rekke restauranter.

 
Bankhvelvets dør var bestilt av den russiske tsar og kom fra S.J. Arnheims fabrikk i Badstraße 40/41 i Ortsteil Gesundbrunnenn i Berlin.

Bankhvelv med tsarens dørRediger

Bankhvelvet i kjelleren[4] ble utstyrt med en massiv dør bestilt til tsar Nikolaj i St. Petersburg og laget ved Arnheim-fabrikken i Berlin, grunnlagt i 1833 av jøden Simon Joel Arnheim (1802-75) og tvangsavviklet av nazistene i 1938.[5] Under første verdenskrig kunne Tyskland og Russland ikke handle med hverandre uten en mellommann fra et nøytralt land som Norge. Handelen ble derfor ordnet via Bergen,[6] men da hvelvdøren ankom Bergen for videresending til tsaren, var den russiske revolusjon brutt ut, så endestopp ble Bergens Privatbank som dør i Skandinavias største bankbokshvelv. Den metertykke hvelvdøren veide flere tonn, men kunne lukkes med håndkraft av bare én person. I løpet av 2012 tømte banken hvelvet, som i tillegg til bankbokser også hadde rom der større kunstgjenstander kunne lagres. Leie av en bankboks kostet årlig mellom kr 300-1.000, avhengig av størrelsen. Rundt årsskiftet var det vanlig å redusere sin formue ved å ta ut kontanter og deponere dem i bankboks til litt ut på nyåret. Før helautomatiseringen i 2001 hadde hvelvet to betrodde ansatte, en bestyrer og en assistent. Siden de ikke fikk noe dagslys, hadde de litt kortere arbeidstid enn sine kolleger. Alle ansatte i hvelvet var menn, helst med bakgrunn fra politi- eller revisoryrket. To personer og to nøkler måtte til for å åpne en bankboks, men fra 2001 fikk kundene selv åpne - med et nøkkelkort som ga adgang til hvelvet, og en nøkkel til selve boksen.[7]

MellomkrigstidenRediger

I 2012, under arbeidet med å skrive bankens historie, ble det funnet en pakke i bankens arkiver merket «Pakken skal kun åpnes av bankchefen». Den inneholdt et brev fra juni 1933 som innvilger et lån til varehuset Wallendahl. Banksjefen i Bergen avslutter brevet til sjefen i Oslo med at han må få brevet i retur, slik at ingen andre får se det. Det var Norges bank han tenkte på. Etter at over 100 norske banker gikk konkurs på slutten av 1920-tallet, forsøkte sentralbanken å hindre banker i å låne penger til tapsprosjekter. Norges bank var særs kritisk til at Bergens Privatbank overtok eierskapet i flere virksomheter for å redde arbeidsplassene. Blant de virksomhetene Privatbanken reddet fra konkurs, var Sundt varemagasin og Wallendahl, Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri, F. Beyer bokhandel og Ditlef Martens bakeri. Privatbankens gjentatte brudd på regelverket fra 1924 førte til et anstrengt forhold til Norges bank i mellomkrigstiden - selv om Privatbanken tok samfunnsansvar ved å hjelpe bedrifter over kneiken i en vanskelig tid. Wallendahl forble i Privatbankens eierskap til 1980-tallet, da rederiet Westfal-Larsen overtok.[8]

ReferanserRediger

  1. ^ Solrun Dregelid: «Banken brøt loven - reddet bergensbedrifter», Bergens Tidende 6. desember 2012
  2. ^ Eva Røyrane, Jan Nyberg: Bergens privatbank
  3. ^ Hovedbygget fotografert i mellomkrigstiden
  4. ^ Foto av bankhvelvet
  5. ^ B. Berghausen: Kein Hindernis für die Brüder Sass
  6. ^ Tryggve Fett: «Bergens Privatbank», Boligmagasinet i Bergens Tidende, uke 8/2013
  7. ^ «Bankdypets hemmeligheter tvinges opp i lyset», Bergens Tidende 4. februar 2012
  8. ^ Solrun Dregelid: «Banken brøt loven - reddet bergensbedrifter», Bergens Tidende 6. desember 2012