Berbere

(Omdirigert fra «Berberne»)

Berbere er det vestlige navnet på urfolket som holder til i Nord-Afrika. Selv kaller de seg helst imazighen (entallsform amazigh), som direkte oversatt betyr «frie menn».[1]

Berbere
Imaziɣen
Berbernes flagg
cirka 24 000 000 ()
Språk
berbiske språk
Religion
Islam, kristendom, Jødedommen

Berbere finnes fra Egypt i øst til Atlanterhavet i vest, og fra Spania og Middelhavet i nord til Burkina Faso og Nigeria i sør. De er oppdelt i mange ulike stammer, men er hovedsakelig bosatt i Marokko, Algerie (kabyler), Tunisia (zuaver) og Sahara/Sahel (tuareger).

Berberne er tradisjonelt nomadiske og tilhører den afroasiatiske språkfamilien. De oppsto som folkegruppe i Øst-Afrika for mer enn 10 000 år siden, og er således det opprinnelige folkeslaget i Nord-Afrika. På 600-tallet og 1100-tallet ble de imidlertid fortrengt av innvandrende arabere, og har siden stort sett hatt tilhold i fjell- og ørkenområdene i det nordlige Afrika. De er altså ikke arabere, men som oftest muslimer. De har også en kristen minoritet. Tildels består befolkningen i nordafrikanske land av folk som har en blandet berbisk og arabisk opprinnelse.[trenger referanse]

Berberne utgjorde ca. 11 millioner mennesker i 2001,[trenger referanse] men antallet er usikkert. Det er 26 ulike dialekter av det berbiske språket kalt tamazight. Noen[hvem?] hevder det kan være så mange som 50 millioner berbere, men noen ordentlig oversikt finnes ikke.[trenger referanse] National Geographic oppgir at det finnes omkring 25 millioner berbere. Marokko har den største andelen berbere. Omkring 60 % av befolkningen i Marokko er av berbersk herkomst, men de fleste innbyggerne regner seg som arabere og snakker arabisk språk. Omkring 40 % av innbyggerne i Marokko snakker også et berbersk språk. Berbersk identitet har lenge vært undertrykt i Marokko. I 2003 åpnet myndighetene for undervisning i berbisk språk i grunnskolene.[2] Det berberske alfabetet kalles tifinagh.

Tradisjonelt er berbernes interne politikk sekulær og pro-vestlig, noe som har endret seg en del i nyere tid. Dette må ses i sammenheng med forfølgelse av berbere i Egypt, Algerie og Marokko, og med den vestlige støtten til og/eller passiviteten overfor denne.[1] Spesielt har Frankrike vært kjent for å forhindre nærmere undersøkelser når Algeries brudd på menneskerettigheter har kommet på dagsordenen.[3]

Historie

rediger
  • ca. 3000 f.Kr. – første egyptiske referanse til folket kalt berbere
  • ca. 1100 f.Kr. – Fønikerne etablerer handelssentra
  • ca. 800 f.Kr. – Kartago grunnlegges
  • 146 f.Kr. – Romerne ødelegger Kartago og etablerer provinsen Mauritania Tingitana, opprinnelse til betegnelsen maurer (europeernes beskrivelse av mørkhudede), i Maghreb
  • 70 f.Kr. – Jødiske immigranter ankommer, etter å ha mislykkes i opprøret mot romerne
  • ca. 200 – Berberne blir kristne
  • ca. 350 – Maghreb blir en smeltedigel for kjetterske kristne kulter innenfor det romerke riket
  • ca. 400 – St. Augustin
  • 429 – Vandalene invaderer Maghreb
  • 533 – Det bysantinske riket jager ut vandalene og tar kontroll – det blir religiøse konflikter mellom kjetterske kristne berbere og den bysantiske kirken
  • 674-700 – Muslimske arabere jager ut bysantinerne og erobrer Maghreb. Konverteringen til islam starter
  • 711-713 – Spania blir erobret av arabiske muslimer og berbere. Al-Andalus (Andalucía) etablerer seg i Spania
  • 1085–1258 – Dynastiene Berber Almoravidene (muslimske berbere som styrte i Algerie, Marokko og Spania) og Almohadene (muslimske berbere) hersker i Al-Andalus og Maghreb
  • 1492 – Maurerne drives ut av Al-Andalus
  • 1900 – Franske og spanske bestrebelser for kolonisering begynner i Maghreb, og leder senere til full kolonisering
  • 1921-1926 – Opprettelse av egen berbisk stat i Marokko, "Rifrepublikken"
  • 1956–1963 – Uavhengighet for Maghrebstatene

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Maddy-weitzman, B; Ethno-politics and globalisation in North Africa: The berber culture movement[død lenke] The Journal of North African Studies, 2006. s. 71–84 Besøkt 21. august 2008
  2. ^ National Geographic (norsk utgave), nr 5, 2005.
  3. ^ BBC News: Algeria's decade of bloody conflict. Publisert: 11. januar 2002. Besøkt: 22 august 2008.

Eksterne lenker

rediger