Wikipedia

Białystok

by i Polen
(Omdirigert fra «Belostok»)

Białystok (Pl-Białystok.ogg [bȋaːˈwɨstɔk] hjelp•info) er den største byen i det nordøstre Polen, og er hovedstad i Podlasie voivodskap. Den er en distriktsnivåby, og ligger nær grensen til Belarus (tidlig kalt Hviterussland). Det er den historiske hovedstad i Podlasie-regionen og har en befolkning på 295 223 (2014). Byens historie daterer seg tilbake til 1300-tallet. Byen har tradisjonelt vært sett på som et av de ledende sentrene for akademisk, kulturell og kunstnerisk utvikling i Podlasie, samt det økonomiske sentrum i det nordøstlige Polen. Avstanden i en rett linje mellom byene Białystok - Oslo er 1 120 km til Warszawa er det 175 ? km[3].

Białystok

Flagg

Våpen

LandPolens flagg Polen
VoivodskapPodlasie voivodskap
Grunnlagt14. århundre
Postnummer15-001
Retningsnummer85
Areal102,13 km²
Befolkning295 223 (2014[1][2])
Bef.tetthet2 890,66 innb./km²
Høyde o.h.118 meter
Nettsidewww.um.bialystok.pl
Posisjonskart
Białystok ligger i Polen
Białystok
Białystok
Białystok (Polen)
Kart
Białystok
53°07′00″N 23°10′00″Ø
Białystok på Commons

Etymologi rediger

Direkte oversatt til norsk betyr Białystok «hvite skråninger» eller (fra gammelpolsk) «ren strøm». Byen er kjent på belarusisk som Беласток (translittereres som: Biełastok), på ukrainsk som Білосток (translittereres som: Bilostok), på jiddisch som ביאַליסטאָק (translittereres som: Byalistok eller Bjalistok), på russisk som Белосток (translittereres som: Belostok) og på litauisk heter byen er Balstogė.

Historie rediger

1400–1699 rediger

 
Białystok

Byen ble for første gang nevnt i skriftlige kilder fra 1437, da landområdet rundt elva Biala ble gitt til Raczko Tabutowicz av kong Kasimir IV av Polen. I 1547 gikk byen til familien Wiesiołowski, som fikk bygget en borg og en kirke i byen. Byen var da en del av Storhertugdømmet Litauen. Fra 1569 var Białystok en del av kronen til kongeriket Polen. I 1645 døde Krzysztof Wiesiołowski, den siste i familien, og Białystok kom inn under Det polsk-litauiske samveldets eiendom. I 1661 ble byen gitt til Stefan Czarniecki som lønn for hjelpen han ga under seieren over svenskene. Fire år senere kom byen inn under Branicki-familien som medgift for datteren Aleksandra.[4][5]

1700-tallet og 1800-tallet rediger

I andre halvdel av 1700-tallet ble sjefskommandør og Hetman Jan Klemens Branicki arvingen til Białystok-området.[6] Det var han som omgjorde byen til en flott adelsby. Flere kunstnere og vitskapsmenn kom til Białystok for å utnytte de gode mulighetene som Branicki hadde gitt dem. Białystok fikk bystatus i 1749. I andre halvdel av 1700-tallet var det en stor økning i den jødiske befolkningen i Białystok. Da byen rundt 1750 var bebodd i 70 % av polakker og 25 % av jødene, og også i 5 % av andre, utgjorde rundt 1800, jøder 45 % av byens befolkning, og polakker rundt 55 %. På 1800-tallet oversteg antallet jøder i Białystok antallet polakker.

Etter den tredje delingen av Polen av Det polsk-litauiske samveldet i 1795 hørte byen først til under Kongedømmet Preussen, og ble en del av Russland etter Tilsit-traktaten i 1807. På 1800-tallet var byen et stort senter for tekstilindustrien. På grunn av den industrielle utviklingen økte folketallet fra 13 787 innbyggere i 1857, til 56 629 i 1889 og 65 781 i 1901. I denne perioden var mesteparten av innbyggerne jødiske. Den nest største etniske gruppen i Białystok, etter jødene, var polakker.

1900-tallet rediger

Under den første verdenskrig begynte bombingen av byen 20. april 1915. 13. august samme år kom det tyske soldater til Białystok. Byen ble en del av okkupasjonsområdet Ober Ost. I mars 1918 ble byen en erklært del av Den belarusiske folkerepublikken, og juli 1918 en del av Den litauiske provinsen og hovedstad i Sør-Litauen. 19. februar 1919 kom byen tilbake under Polen. I 1920 ble byen en kort stund okkupert av sovjetiske styrker under den polsk-sovjetiske krigen og var da hovedkvarteret for den polske revolusjonskomiteen under ledelse av Julian Marchlewski, som prøvde å opprette Den polsk-sovjetiske sosialistrepublikken.

I perioden 1920–1939 ble byen igjen en del av det selvstendige Polen. I 1931 hadde Białystok 91 335 innbyggere, hvorav 51% var polakker, 44% jøder og de resterende 5% (belarusere, russere, tyskere, tatarer, litauere, etc.). I 1939, før krigen brøt ut, hadde Białystok 107 063 innbyggere, hvorav 53 % var polakker, 43 % jøder og 4 % andre. På 1920-tallet, etter mer enn 100 år, oversteg antallet polakker igjen antallet jøder i Białystok.

I september 1939 ble Białystok okkupert av det nasjonalsosialistiske Tyskland, men ble en del av Sovjetunionen gjennom den hemmelige Molotov–Ribbentrop-pakten og annektert inn i Belarusiske SSR. Biełastok vobłasć med senter i Bialystok ble opprettet i 1939.

Den 27. juni 1941 ble Białystok erobret av tyske styrker da de invaderte Sovjetunionen. De forfulgte og utryddet den ikke-tyske befolkningen. 56 000 jøder ble stengt inne i en getto som ble utryddet i løpet av august 1943. Om morgenen 27. juni 1941 fikk tropper fra Ordenspolitibataljon 309[7] ordre om å omringe byplassen ved Den store synagogen (den største tresynagogen i Øst-Europa), og tvinge innbyggerne fra hjemmene sine og ut på gatene. Rundt 800 menn, kvinner og barn ble låst inne i synagogen som deretter ble satt i brann. Alle omkom i brannen. Om lag 3 000 jøder mistet livet i løpet av den dagen.[8]

I juli 1944 ble Białystok frigjort av sovjetiske styrker, som en del av Operasjon Bagration. Byen ble 20. september 1944 overgitt fra Den belarusiske SSR til Folkerepublikken Polen.

Demografi rediger

Etter andre verdenskrig ble byen etnisk homogen. I dag utgjør polakker 97 % av innbyggerne i Białystok, 2 % er belarusere og 1 % resten.

Universitet rediger

I 1997 fikk byen eget universitet, Universitetet i Białystok. Omkring 300 norske statsborgere studerte medisin der i 2012.

Natur rediger

Białowieska nasjonalpark, som ble oppført på UNESCOs Verdensarvsliste i 1979 etter kriterium VII[9], Augustów, Knyszyń og Puszcza Kurpiowska har en unik rikdom av flora og fauna. Vegetasjonen er rik og variert, noe som bidrar til diversiteten i dyrelivet som blant annet omfatter elg, ulv, gauper og 800 Visenter i Białowieska- og Knyszyń-skogene.

Sport rediger

Kjente personer fra Białystok rediger

Utdypende artikkel: Liste over kjente personer fra Białystok

Vennskapsbyer rediger

Bildegalleri rediger

  •  
    Branicki-palasset i Białystok
  •  
    Lubomirski slott
  •  
    Hasbach slott
  •  
  •  
    Fasaden på Opera Podlaska, som har adressen ul. Odeska 1, Białystok
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
    Domkirken i det romersk-katolske bispedømmet Białystok
  •  

Referanser rediger

  1. ^ Główny Urząd Statystyczny, dane za rok 2014, stan na 01.01.2014
  2. ^ Główny Urząd Statystyczny. Baza Demografia. Stan i struktura ludności, dane na dzień 31.03.2014 [1] Arkivert 26. desember 2018 hos Wayback Machine.
  3. ^ Avstanden mellom byene — [2] Arkivert 5. september 2014 hos Wayback Machine.
  4. ^ Kądziela, Lukasz; Nagielski, Mirosław. Hetmani Rzeczypospolitej Obojga Narodów. Warszawa: Bellona. ISBN 8311082758.  (pl)
  5. ^ Kowalski,Waldemar (1999). Stefan Czarniecki : żołnierz, obywatel, polityk. Kielce: Kieleckie Towarzystwo Naukowe. ISBN 8386006285.  (pl)
  6. ^ «Miasta w Dokumencie Archiwalnym». Arkivert fra originalen 26. oktober 2010. Besøkt 5. april 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. oktober 2010. Besøkt 14. mars 2012. 
  7. ^ Goldhagen, Daniel J. Hitler's Willing Executioners: Ordinary Germans and the Holocaust New York, NY: Vintage Books, 1997
  8. ^ The Importance of World Peace: The Holocaust
  9. ^ UNESCO: Białowieska på UNESCOs verdensarvliste (en)
  10. ^ a b c d e f g h Białystoks vennskapsbyer (engelsk) Arkivert 11. juli 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 20. juli 2015

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Białystok&oldid=23956091»