Beiarn prestegjeld
Beiarn prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Salten prosti. Det omfattet sogn i Beiarn kommune i Nordland fylke, og hovedkirken var Beiarn kirke.
Beiarns kirkesogn er nå en del av Beiarn kirkelige fellesråd, og underlagt Salten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Historikk rediger
Beðinn sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Beiarn antas å være lagt under Gildeskål i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hadde Gildeskål prestegjeld en kirke som skulle betjenes av en prest.[4]
Beiarn kirke på Moldjord ble vigslet i 1724, men det er ikke klart om Beiarn samtidig ble eget sogn. Fra 1747 er det bevart egen kirkebok for Beiarn sogn, som ved kgl.res. av 3. mars 1856 ble utskilt som eget Beiarn prestegjeld.[5][6] Høyforsslett kirkegård ble innviet 11. januar 1916, og Høyforsmoen kapell oppført i 1960.[7]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]
Menigheter rediger
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[9]
Prester i Beiarn rediger
- Einar Bach Skomsvoll (2003-)
- Torgeir Vea (2001–2002)
- Dirk Gieselmann (1993–2000)
- John Grimsby (1986–1992)
- Lars W. Godman (1982–1985)
- Svein Skaland (1978–1981)
- Leif O. Sjølie (1967–1973)
- ?(-)
- Harald Ulvmoen (1952–1960)
- Erling Vegusdal Eriksen (1939–1950)
- Karl Vilhelm Piene (1929–1938)
- Johannes Andreas Astrup (1923–1929)
- Andreas Olai Knudsen Steffensen (1914–1920)
- Per Rognerud (1905–1913)
- Hans Edvard Vadstrand (1900–1905)
- Jørgen Blydt Mowinckel (1887–1899)
- Lauritz Bang (1878–1887)
- Gustav Sophus Janke (1869–1877)
- Eiler Rosenvinge Kaurin (1862–1868)
- Wilhelm Anton Feght (1856–1862)
Kirker i Beiarn rediger
- Beiarn gamle kirke revet ca. 1875
- Beiarn kirke
- Høyforsmoen kapell
- Stavkirka på Savjord privat eid og bygget.
Se også rediger
Kilder rediger
- Erling Vegusdal Eriksen: Beiarn sognekalls historie. Beiarn, 1949.
Referanser rediger
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 120.
- ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 77-93. ISBN 8270612960.
- ^ Love, Anordninger, Tractater, Resolutioner, Kundgjørelser, Departementsskrivelser, Circulærer m.m. for Kongeriget Norge. Chr. Tønsberg. 1861. s. 10.
- ^ Skånlund, Einar B. (1933). Saltamålet. Aschehoug. s. 9.
- ^ Prestegjeld og sogn i Nordland, arkivverket.no
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.