Beiarn gamle kirke
Beiarn gamle kirke ble bygget som annekskirke til Gildeskål kirkesokn i 1724. Bakgrunnen var et besøk som Thomas von Westen, "Samenes apostel", gjorde i 1716 som antakelig bidro sterkt til at et "finnekapell" ble bygget, og Beiarn fikk sitt første kirkebygg.
Etter tradisjonen på den tiden skulle en tømmerstokk avgjøre hvor kirka skulle ligge. Den ble lagt i sjøen, og der den fløt i land, skulle kirka stå. Men siden tømmerstokken havnet rett ved ei steinur på Vold, ble det bestemt at kirkestedet skulle plasseres rett på andre bredden av Beiarelva, på Moldjord.
Beiarn gamle kirke ble trolig bygget som en laftet langkirke, men har fått noen tilbygg underveis og lignet etterhvert en korskirke. Den sørlige vingen ble bygget såpass stor at den fikk navnet "Nykirken". Tårnet var av en type som ble kalt tårnrytter som av form ligner en løkkuppel med spissen opp.
Omkring 1860 var kirken blitt i så dårlig forfatning at det vinterstid ofte stod 30 cm med vann over kirkegulvet, som frøs til is. Og det ble påbegynt arbeid med å få bygget en ny kirke.
Beiarn herredstyre besluttet den 30. september 1875 at kirka skulle rives. Det kirkelige inventaret ble bevart og plassert på loftet i den nye Beiarn kirke. Det som soknepresten ikke så nytte i, ble auksjonert bort, og resten brent.
Kilder rediger
- Erling Vegusdal Eriksen: Beiarn soknekalls historie. Beiarn, 1949.