Bálint Hóman
Bálint Hóman (født 29. desember 1885 i Budapest i Østerrike-Ungarn, død 2. juni 1951 i Vác) var en ungarsk historiker og nasjonalistisk politiker som samarbeidet med Nazi-Tyskland under andre verdenskrig.
| Bálint Hóman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. des. 1885[1][2] Budapest | ||
| Død | 2. juni 1951[1] (65 år) Vác | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, politiker, universitetslærer, bibliotekar | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Eötvös Loránd-universitetet (–1908) | ||
| Far | Ottó Hóman | ||
| Parti | Party of National Unity[3] Egységes Párt[3] Unity Party | ||
| Nasjonalitet | Ungarn | ||
| Gravlagt | Tass | ||
| Medlem av | Det ungarske vitenskapsakademiet Hungarian Historical Society | ||
| Utmerkelser | Corvin Wreath (1930) Corvin Chain (1935) Estlands Røde Kors' orden | ||
Hóman ble etter krigen dømt til livsvarig fengsel for krigsforbrytelser.
Liv og virke rediger
Akademisk karriere rediger
Bálint Hóman ble promovert til doktor i historie med dissertasjonen A magyar városok az Árpádok korában ved Péter-Pázmány-universitetet. Fra 1915 var han bibliotekar ved universitetsbiblioteket i Budapest. Han ble i 1922 direktør ved Széchényi-nasjonalbiblioteket og fra 1923 til 1932 direktør ved det ungarske nasjonalmuseum. Han ble i 1918 kandidat og i 1929 medlem av det ungarske vitenskapsakademi (MTA) og var dets president fra 1933 til 1945. Fra 1925 var han ordinarius for ungarsk historie ved universitetet i Budapest.
Politisk karriere rediger
Hóman ble i 1932 minister for religion og utdannelse i kabinettene under Gyula Gömbös[4] og Kálmán Darányi. Etter et avbrudd 1938-1939 hadde han samme ministerpost frem til 1942 i kabinettene Pál Teleki, László Bárdossy og Miklós Kállay.
I 1938 var han fraksjonsleder for det regjerende nasjonale enhets-partiet. Hóman gikk inn for forbund med det nasjonalsosialistiske Tyskland. Ved okkupasjoner og Zweiter Wiener Schiedsspruch i 1939 og 1940 oppnådde Ungarn ved hjelp av denne tilknytning en vesentlig revisjon av Trianontraktaten. Under den tid han var med i regjeringen ble Ungarn under statsoverhodet Miklós Horthy med på tysk side i Balkanfelttoget i 1941 og deretter i angrepet på Sovjetunionen.
Som utdanningsminister var Hóman med på beslutning og gjennomføring av de antisemittiske lover i Ungarn og ungarskkontrollerte områder.
I 1942 gikk han ut av regjeringen. Etter den tyske okkupasjon av Ungarn i mars 1944 var han den 12. mai 1944 ned på embedsinnsettelsen av den nye overgespan i Komitat Fejér, Árpád Toldi, i Székesfehérvár; ved denne anledning kunngjorde László Baky, innenriksstatssekretær i den nye regjering Döme Sztójay, at alle Ungarns jøder skulle deporteres[5]. Fra mars til juli 1944 ble over 437.000 jøder sendt til Auschwitz. Da regjeringen Géza Lakatos og riksforvalter Miklós Horthy i oktober 1944 begynte med hemmelige våpenstillstandsforhandlinger med de allierte, tilhørte Hóman til eksekutivkomiteen for en 138-medlemmers parlamentarikergruppe som forsøkte å forhildre dette, og heller støttet det av den tyske ambassadør Edmund Veesenmayers lanserte statskupp.[6] Han var videre med som regjeringsrådgiver fo den marionetteregjeringen som så ble innsatt, under ledelse av Pilkorsbevegelsens Ferenc Szálasi. Det nye styre bidro til krigens forlengelse og satte i gang (den sommeren 1944 avbrutte) deportasjonen av jøder fra landet. Det gjenstod mange jøder i Budapest som nå ble brutalt forfulgt.
Arrestasjon, dom rediger
I 1945 flyktet Hóman med medlemmer av Pilkorsregjeringen til Det tyske rike. Der ble han ved krigsslutt arrestert av amerikanerne og utlevert til Ungarn, i pakt med Moskvaerklæringen av 1. november 1943 med tanke på slike utvekslinger av folk som kunne stilles for retten som krigsforbrytere i de land der forbrytelsene var begått.
Hóman ble i Ungarn anklaget for krigsforbrytelser og dømt til livsvarig fengsel (mange andre av de anklagede politikere ble dømt til døden). Hóman ble syk og døde i fengsel i Vác.
En minnetavle oppført i 2011 i Vác betegner ham som et offer for kommunismen.
Skrifter i utvalg rediger
- A magyar városok az Árpádok korában. Budapest, 1908. Dissertasjon
- Magyar pénztörténet 1000–1325. Budapest, 1916
- A magyar királyság pénzügyei és gazdaságpolitikája Károly Róbert korában. Budapest, 1921
- Geschichtliches im Nibelungenlied. Berlin : W. de Gruyter, 1924
- A Szent László-kori Gesta Ungarorum és a XII–XIII. századi leszármazói. Budapest, 1925
- A magyar hun hagyomány és hun monda. Budapest, 1925
- A forráskutatás és forráskritika története. Budapest, 1925
- A magyar történetírás új útjai. Budapest : Magyar Szemle Társaság, 1931.
- Geschichte des ungarischen Mittelalters. 1. Von den ältesten Zeiten bis zum Ende des XII. Jahrhunderts. Übersetzung von Hildegard von Roosz und Lothar Saczek. Überprüft und eingel. von Conrad Schünemann. Berlin : De Gruyter, 1940
- Geschichte des ungarischen Mittelalters. 2. Vom Ende des XII. Jahrhunderts bis zu den Anfängen des Hauses Anjou. Berlin : De Gruyter, 1943
- Stephan der Heilige, in: Wirtschaft und Kultur : Festschrift zum 70. Geburtstag von Alfons Dopsch, 1938, S. 279–288
- mit Gyula Szekfű, Károly Kerényi: Egyetemes történet. 5 Bände. Budapest, 1935–1937
- König Stephan I der Heilige, die Gründung des ungarischen Staates. Aus dem Ungarischen übers. von Hildegard von Roosz. Breslau : W.G. Korn, 1941
- Tausendjährige Schicksalsverbundenheit : Deutsche u. Ungarn in d. Geschichte. Berlin : Bund Ungar. Hochschüler, 1942
- A történelem útja. Válogatott tanulmányok. Budapest, 2002
Litteratur rediger
- József Györke (utg.): Festschrift des Ungarischen Wissenschaftlichen Instituts in Tartu. Bálint Hóman dargebracht. Tartu : Krüger, 1936
- Randolph L. Braham: The politics of genocide. The Holocaust in Hungary, 2 Bde., Columbia University Press, New York 1981
- David Tréfás: The Squaring of the Circle: The Reinvention of Hungarian History by the Communist Party in 1952. Studies in Ethnicity and Nationalism, v6 n2 (September 2006): 27-39
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 25996[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b library.hungaricana.hu[Hentet fra Wikidata]
- ^ The most Right-wing member of Gömbös' original cabinet was Bálint Hóman, Randolph L. Braham: The politics of genocide, New York 1981, S. 47
- ^ Randolph L. Braham: The politics of genocide, New York 1981, s. 613
- ^ Randolph L. Braham: The politics of genocide, New York 1981, s. 823
Eksterne lenker rediger
- (en) Bálint Hóman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Bálint Hóman i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (en) Verk av eller om Bálint Hóman i bibliotekene i (WorldCatkatalog)
- publikasjoner av Bálint Hóman i Regesta Imperii
- Hóman Bálint, Biogrqafi hos Magyar Életrajzi Lexikon )